tirsdag 23. juni 2015

Trollmorgen

-Trollmorgen-

Lyngen er rå og fuktig. På den andre siden av vannet ligger morgentåken tykk mellom morgentrøtte trær som dovner seg langs vannkanten. Jeg er i gammelskogen og jeg har sovet noen timer. Det er i denne gammelskogen jeg gang på gang har kommet tilbake for å finne hvile. Nå er det igjen like før solen atter en gang skal titte over åsen i øst, noe som betyr at klokken må være omkring fire. I går var det døgnflueklekking og vakfest. I dag vil festen være over. Mange av døgnfluene vil allerede ha møtt sin skaper. De som i går satt på vannet med vingene til tørk som små seil i den lette brisen, vil i dag ligge på vannet med vingene strukket ut fra siden som midlertidige flytevester. De har nå gått gjennom alle sine stadier og snart fullført sin misjon. Det eneste som gjenstår er å sørge for at en utvalgt ørret skal få en proteinrik frokost. Den samme ørreten skal kanskje bli min frokost.



Storlommen holder meg med selskap når jeg varmes av dagens første kaffekopp. Vannkraftutbygging har sørget for at storlommens utbredelse har gått kraftig tilbake, men enda kan jeg sitte og se på at den dykker for så å komme opp og hilse på med jevne mellomrom. Fossekallen vil ikke være dårligere. I bekkeoset i enden av vannet sitter den på steinen sin og neier som den alltid gjør. Jeg bukker tilbake og hvisker god morgen. Solen svarer meg og titter så vidt over åskammen. Morgensolen farger vannet rødt, og jeg lukker øynene og kjenner dagens første solstråler treffe ansiktet. Jeg lever.

I morgendisen ser jeg det første ørretvaket, men det er ikke nok til å gi slipp på kaffekoppen. Et vak blir flere, og det vakes sporadisk over hele vannet. I lyngen ligger fluestanga ferdig montert etter gårsdagens kveldsfiske, men jeg har ikke dårlig tid. I stedet blir jeg sittende og studere en elgokse som har gitt seg til kjenne der borte i myrkanten hvor den nå står og slukker tørsten. Jeg blir sittende oppetter stubben og fundere på om det er tilfeldig at nettopp denne elgoksen har vokst seg stor og sterk?

Et par timer senere blir jeg var et vak som skiller seg fra alle de andre. Det er et slikt vak som gjør at du vet at det er en storørret som har brutt den speilblanke vannflaten. Sekundene går og den gir seg til kjenne igjen, denne gangen litt nærmere meg. Slik fortsetter den på sin ferd. Jeg ser raskt ruten den kommer til å følge. Den blir forutsigbar og jeg kan være i forkant. Jeg vet hvor jeg kommer til å se den neste gang, jeg har sett det samme før. Mønsteret den følger får meg til å tenke på harelosen som forrige høst gikk sine gjentatte runder i lia på andre siden av vannet i sitt eget forutsigbare mønster. Den morgenen var lyngen gul og dekket av rim. Men det var høsten i fjor, nå er storørreten snart så nære at jeg kan forsøke meg med fluestanga. På ny bryter den vannflaten. Jeg ser ned på fluestanga som er kledd i morgendugg. Den blir liggende ubrukt. Jeg vet hvor neste vak vil være, og det vil være lengre vekk fra meg. Om ikke lenge vil den være borte.

Storørreten er sett for siste gang, og fluestanga er fremdeles kledd i morgendugg når en lyd som ikke hører hjemme her fanger oppmerksomheten min. Jeg tar meg opp på kollen som er rett bakom meg for å få bedre oversikt. Duren har blitt høyere og etter en stund får jeg se trollet. Mellom krokfuruene jobber det seg en hogstmaskin innover gammelskogen. Jeg løfter blikket mot himmelen, og i makrellskyene som har kommet fra sør står teksten jeg en gang hørte i en sang.

Eller var det en drøm
La oss håpe det
Kanskje var det en drøm
Vi får vente å se

mandag 15. juni 2015

Status

Vi er plutselig i midten av juni, og det slår meg at jeg ikke har planlagt tur/ene som jo hører sommeren til. Faktum er at jeg så og si ikke har  en løs plan en gang. Det vil si, jeg har jo en rekke områder som frister, men bestemt meg for at jeg drar der eller dit? Nei det har jeg ikke. Følgelig har jeg heller ikke fordypet meg i kart, laget en omtrentlig rute eller kikket etter eventuelle fiskemuligheter. Det er altså status pr i dag. Omveltninger jobbmessig etc får ta sin del av skylden, men om kort tid kan det være jeg får enda litt mer tid til tur enn hva jeg vanligvis har hatt. Det er en trøst som er god som noen og langt fra fattig ( om det blir slik vel og merke). Tiden vil vise, men at et par fjellsko midt på førtitallet kommer til sette spor i utvalgte områder fra midtnorge og nordover det føler jeg meg rimelig trygg på.

Foruten nevnte omveltninger har jeg den senere tiden fundert på fremtidig kameraløsning. Det vil nemlig bli supplert på kamerafronten, og jeg tror jeg begynner å nærme meg løsningen jeg kommer til å gå for. Inntil jeg har gått til anskaffelse av løsningen jeg kommer til å gå for har en velvillig kamerat latt meg låne et Canon EOS 7 D som jeg kan fikle med inntil videre.  

Til tross for liten aktivitet og få turer om dagen har jeg altså ikke gått helt i dvale. Jeg satser på at jeg snart kan gi en oppdatering som er litt mer konkret om både turplaner, og ikke minst gjennomførte turer som sådan.

Slenger med noen bilder tatt den siste tiden