mandag 6. april 2015

En liten påsketur (03-05 apr)

Til sist skulle det bli en liten påsketur. Ikke strabasiøs, ikke lengre enn en helg og slettes ikke så innholdsrik som påsketuren Øystein Sunde forkynner om i en av sine mange slagere.

Vi skulle tilbake i de traktene hvor nyttårsturen gikk av stabelen, i området Kyrkjebygdheia. Turen denne gangen ble riktignok lagt noe lengre sør i retning Gautefall. Nå hadde vi saktens ventet lenge nok så turen ble innledet med et påskerally langs smale Agderveier  fulle av telehiv. Lopi har blitt godt vant i rollen som co pilot så han heftet seg ikke nevneverdig verken ved telehiv eller hårnålssvinger.

Saken var den at vi som alltid var kommet noe senere avgårde enn tiltenkt. Årsaken var at vi hadde vært på slang. Teltet var pakket og snøplugger manglet. Siden jeg var usikker på om vi ville være over tregrensa på fjellet mot Gautefall hadde det vært kjekt med snøplugger. Lopi foreslo de gode gamle brøytestikkene, og dermed var vi på slang. Brøytestikkene ble kappet opp i passe lengder og vips var påskerallyet i gang. Vi var på vei.

Endelig i gang

Subbinga som nå tar til på trugene står i sterk kontrast til påskerallyen som nettopp er avsluttet. Vi kan nesten skryte på oss at vi subbet med hvilepuls, men sannheten er at en tung oppakning satte en effektiv stopper for akkurat det. På en kort helgetur som dette er det fremdeles lov med en slik oppakning. Skallen finner derimot roen og stabiliserer seg i vater akkurat der den skal være mens vi surrer blant glissen skog på let etter stedet som skal være vårt for en helg.

Under ei krokfuru på kollen omtrent midt i bildet slår vi leir

Her skal vi finne roen
Jeg skjønner raskt at både telt og brøytestikker skal vise seg overflødige. Vi finner oss ei krokfuru som nesten ser ut til å vente på akkurat oss. Her er plassen vi kikket etter, og teltet, det får vente til en annen gang. Som så ofte ellers på slike småturer vinterstid var Jervenduken med på lasset, og idet vi får smake litt på snøen som daler en stakket stund blir duken spent opp og granbarsengen redd opp.

Ved blir samlet, og snø blir smeltet. Det er igjen de enkle ting som gjelder. Solen takker for seg, og ikke mer en at den har tatt farvel i vest hilser månen god kveld i øst. Og jeg? Jeg er atter en gang ganske stum der jeg sitter og patter på en snus mens jeg mumler noe uforståelig om sol og måne til Lopi som ligger ved min side.

Solen er i ferd med å takke for seg

På let etter ved
Stort tre, liten øks, jeg står over.
Lopi i sitt rette element
Månen hilser på
Under måneskinnet
Snart på tide å krype i posen
Med ull om ørene myser jeg ut av posen og kan konstatere at meteorologene ser ut til å ha truffet godt med sine antakelser. Sol fra skyfri himmel. Tyribålet spraker atter en gang og det samme vannet som ble smeltet av snøen i går blir igjen varmet over flammene. Morrakaffen finner veien til sin rette eier, og varmer litt ekstra godt slik morrakaffen skal gjøre.

Morrakaffe på gang
En god morgen
Med morrakaffe innabords og solkrem klattet utover vinterblek hud har jeg gjort mitt, og når det ser ut til at Lopi har unnagjort morgenstellet og er vi klare for en rusletur begge to.

På vei gjennom glissen skog
Naturens egen bensin
To ruslebiffer blant trærne
Nesten topptur for oss å regne
Vi rusler tilbake til krokfurua vår. Dagen forløper uten de store utskeielsene kan man vel si. En meis gjør riktignok riktig mye ut av seg der den skriker seg hes. Om den er i fyr og flamme av at sola igjen er i ferd med å varme eller om den irriterer seg kraftig over røyk i øynene og febrilsk forteller oss om å gjør ende på bålet vårt, nei det vet jeg sannelig ikke. Meisa får oss uansett på bena igjen slik at vi får oss en ettermiddagstur også. Det skal den ha takk for.

Fra ettermiddagsturen
Fjell i horisonten

En million klinkekuler
Snøbyge
Et lite isfjell
Akkurat "hjemme" fra ettermiddagsturen 
Så var igjen en helg unnagjort. En helg går fort, men er langt bedre enn ingeting. Med et flott vær i et flott område var det med tungt hjerte sekken ble pakket og snuten vendt hjemover igjen. Jeg tror vi brukte litt ekstra lang tid på vei tilbake til bilen. Det skulle gjerne vært en uke til rådighet blant krokfuruer og skjørtegraner. I morgen venter atter pliktene.

Tråkk din egen sti



10 kommentarer:

  1. Flott tur du har hatt ser jeg! Men, nå må du vel ta fram fiskestanga? ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada fin tur Bjarne, men det er som du sier på tide å blåse støv av fiskestanga!

      Slett
  2. Dette måtte være terapi på høyt plan! Så ut som en veldig fin tur etter bildene å dømme i allefall:) I forhold til naturen her jeg bor er det flott å se skogbilder:) det kan jammen være likeså vakkert!

    Jill c",)

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt en fin tur og god terapi:) Store kontraster til omgivelse i området ditt, men det er vel slik at alt har sin sjarme.

      Slett
  3. Takk for at du delte. Kjekt å lese.

    SvarSlett
  4. Fantastisk! Flotte bilder og god tekst, som vanlig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Mange takk for hyggelig kommentar Kjell Gunnar!:)

      Slett
  5. Hei Sven Richard!

    "Pompel" tipset meg om bloggen din. Utrolig kjekt å se bilder og lese om gode turopplevelser. Man får virkelig lyst til å være ute i naturen! God tur videre ;)

    Hilsen Nina ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Nina!

      Nå måtte jeg klø meg i hodet, men det falt på plass til slutt:)

      Takk for hyggelige ord, og god tur til deg også om du tidvis er ute å svinser i fjell eller skog:)

      Slett