søndag 30. november 2014

Fordømte skolisser

Det er kanskje flere enn meg som etter en tids bruk har opplevd at skolissene ryker. Dette er noe jeg selv har opplevd gjentatte ganger. Om skoene holder ryker lissene! Periodevis har jeg også hatt med med ei ekstra lisse eller to om turen har hatt en viss varighet. I vår røk den ene lissa atter en gang, jeg gikk på dertil egnet butikk og fant en standard skolisse ment til fjellstøvler. Jeg var riktignok skeptisk for den var en smule tynn etter min smak. Overflaten var også glattere enn hva jeg liker. Det gikk selvsagt ikke lange tiden før også denne sa takk for seg. Igjen sto jeg med en lisse hvor jeg hadde slått en knute for at den skulle henge sammen. Den andre som originalt fulgte med skoen begynte å vise "innmaten" og var faretruende nær ved å ryke.

Disse er nå oppbrukte
Den originale lissa viser "innmaten" og den nye henger i hop ved hjelp av en knute
Det finnes helt sikkert ulike alternativer for å finne gode skolisser som egner seg til fjellstøvler, men jeg har gjennom årene opplevd at lissene ryker litt oftere enn hva som skulle være nødvendig. Skoenes hemper har helt sikkert også en del å si. På de fjellstøvlene jeg bruker nå er hempene ganske så skarpe, og vil følgelig slite dertil på lissene. Det jeg endte opp med denne gangen var faktisk lisser som er ment brukt på hockeyskøyter. 

Nye lisser
Legg merke til skarpe kanter på hempene
Disse lissene er mer enn lange nok så det er bare å justere de til den lengden man ønsker om man synes de blir for lange slik de opprinnelig er. De har en overflate jeg liker godt, og jeg vil anta at de er relativt solide og holdbare. Det vil riktignok tiden vise, men inntil videre lever jeg i håpet.

søndag 23. november 2014

Mikro, makro eller mikro-makro?

Med mikro mener jeg mikro sett i lys av det som gjerne omtales som "mikroekspedisjon", "mikroeventyr", "små turer er også store" osv. Dette er ord og begreper som har blitt populære den senere tid og hvor det naturligvis fokuseres på de, tja, hva skal man kalle det, kortreiste opplevelsene kanskje?

Makro, eller makrofotografering, er kanskje kjent for flere. Det er mange som har omfavnet makrofotografering, og ikke sjeldent kan du se makrofotografier av blomster eller små insekter. Insektene fortoner seg plutselig som monstre med et djevelsk kjeveparti og antenner som ser ut til å fange opp signaler som strekker seg langt lengre enn det tradisjonelle FM nettet. Jeg skal ikke gå i detalj på hva som gjelder for et makrofotografi, men nærbilde er i utgangspunktet noe annet selv om mange ikke skiller nevneverdig på dette. Oppsummert på en meget forenklet måte: Makrofotografering er en form for detaljfoto hvor "de små tingene" blir store.

Som regel blir det i helgene lengre turer enn hva jeg rekker i ukedagene. Således var det ikke særlig overraskende at det ble noen timer i fjellstøvlene i går. Det var faktisk helt etter planen. Det som ikke var helt etter planen var at jeg på vei ut døren plutselig tenkte både på mikro og makro. Hva er vel da mer naturlig enn å kombinere mikro med makro?  Kameraet ble tatt med i forbifarten og vi skulle på mikro-makro!

Litt av resultatet:















Mikro-makro turen var artig. Den var artig helt til jeg øverst i høyre hjørne av kameraet kunne se at batteriet var i ferd med si takk for turen litt tidligere enn hva jeg hadde sett for meg. Det er nå engang slik at et batteri har en velutviklet vilje, og om det sier takk for i dag, ja da er det takk for i dag. Så også denne gang. Mikro-makro turen ble derfor avviklet med trykk på mikro.

Begrepet mikro-makro er dermed tatt i bruk, og jeg skal prøve å få til en oppfølger eller to.