tirsdag 14. oktober 2014

Tilbake på Høgjæren

Det er en stund siden jeg har vært på Høgjæren, men i dag var jeg atter tilbake. Til tross for at jeg er ute og lufter vettet daglig så var det fint å være tilbake her oppe. Nå som mørket senker seg langt tidligere enn hva som var tilfellet for bare kort tid siden er det fint å ha et område i nærheten hvor jeg kan slå to fluer i en smekk.

Tur med rakkaren i gulsvidd lynghei og jakt etter ørret i Holmavatn var de to "fluene" som ble slått i samme smekken i dag.

På tur med rakkaren
Fluestanga i høstfarger
Etter å ha unnagjort gåturen med han firbente ble det tatt plass langs bredden ved Holmavatn. At det ville være lite insekter var jeg sikker på. Allikevel var jeg overbevist om at det måtte være noen fjærmygg som ville få ørreten til å finne veien til overflaten. Det første jeg blir møtt med er da også to vak. Så blir det stille....ingen vak er å se. Ettersom tiden går benytter jeg meg av anledningen til å leke litt med kameraet, og når solen begynner å stå lavt begynner også fargene å leke. Mens fargene leker på himmelen og jeg leker på land begynner sannelig ørreten å leke i vannet også. Det er rett og slett mangt et vak å se på en overflate som rødmer av fargespillet på himmelen.

Venter på vak
Sola er i ferd med å takke for seg
Vakringer
Ikke vanskelig å finne roen i en sådan stund
Ganske kjapt ser jeg en ørret som er oppe gjentatte ganger i et lite område. Snike snike, svosj svosj og en cdc mygg er servert. Ørreten tar raskt, og tilslaget er om mulig enda raskere. Det må være tidenes dårligste tilslag tenker jeg. Forberedt på at det var sjansen jeg fikk på den ørreten blir jeg stående noen minutter å se om den igjen vil vise seg. Den er ikke blyg den prikkepetteren der så etter noen minutter bryter han igjen overflaten. Myggen min blir på ny servert. Om den tar igjen skal jeg jaggu ikke være like rask denne gangen. Det forbanner jeg meg på! Den tar en gang til....Og jeg driter meg ut en gang til....Jeg var vel så langt fra rask at jeg ble altfor treg. Det blir mumlet og sukket litt før blikket igjen søker etter nye vak. Det er overraskende bra vakaktivitet, og jeg kaster etter et par til. Når jeg for tredje gang roter det til, og presterer et tilslag som ikke er i nærheten av hva det bør være...ja da blir det mørkt. Ikke bare i eget hode, men også rundt meg. Snuten vendes hjemover.....