tirsdag 30. september 2014

Bokhylla #2

Det er tid for bok nummer 2 i "bokhylla".

Også bok nummer 2 begynner å bli "voksen". Utgitt i 1970 og slitt i kantene.



Tittel: Fanteliv med fiskestangfra Haukeli til Hoalloluobbal.
Forfatter: Thorbjørn Tufte
Beskrivelse: "Thorbjørn Tufte har med sine tre tidligere bøker skaffet seg en stor leserkrets. Årets bok handler, som de tidligere, først og fremst om fisketurer i skog og fjell både nord og sør i landet. Forfatteren evner som få å gjøre leseren delaktig i de erfaringer han har gjort, stemningen ved de lange vandringer over veiløse vidder, den intense dramatikk i basketakene med sprelsk ørret eller ung torsk og den gutteaktige lengsel etter å komme bakom blånene der drømmenes fiskevann må ligge. Årets bok begynner med en beretning om de ildsjeler som i mørke høstnetter fanger stamfisk til fiskepleien i Oslomarka, den tar oss med til flere av våre fineste nasjonalparker og fjellområder - til sommerhete og knastørre reinmoseflyer i femundsmarka eller til vinterfiske på solflommende fjellvann på Haukeli".


torsdag 18. september 2014

En kveldstur

Ingen fisk, ingen fiskeskrøne og ikke et kast. Det er fasiten.

Men jeg var der. Jeg satt på stolsekken når solen gikk ned. Jeg så vakringer som lagde bevegelse i et ellers blikkstille vann. Fluestanga var der også. Den var montert. Den lå i gresset. Den ble liggende, og jeg ble sittende.



Når mørket kom reiste jeg meg. Fluestanga ble demontert, og jeg dro hjem.

søndag 14. september 2014

Kvitladalen 13-14 september

Det var på tide å få teltet på ryggen igjen, men vi kom oss ikke avgårde før lørdags ettermiddag. Ikke lange tidentil tur, men bedre enn ingenting. Jeg hadde vaklet til og fra hvor vi skulle legge turen, men Kvitladalen ble destinasjonen denne gangen. Vi dundret opp Ørsdalen og parkerte ved Bjordal. Med lett sekk og krutt i beina var det ingen tid å miste. Vi la i vei, og gikk feil etter kun kort tid. Jeg skjønte vi hadde dratt opp lia fremfor å følge stien lengre nede i dalsiden. Kunne umulig by på problemer det vel. Var bare å trekke langs høyden for så å slippe seg ned igjen. Vel, etter nok krumpspring og svette blant lyng og småbjørk i brattsiden pustet jeg ut i to minutter for så å vende snuten tilbake slik at vi kom på stien igjen. Fornuftig med tanke på tidsbruk var konklusjonen.

Om vi ikke hadde dårlig tid tikket ihvertfall minuttene fort nå. Mørket kommer merkbart fortere enn hva som var tilfellet for bare et par uker siden. Svetten siler der vi passerer Brattebø og Kvitlen. Ved Brattebø tok vi til høyre og fulgte dalen som strekker seg opp til Støle. Støle er utenfor rekkevidde denne gangen, men kanskje ved en senere anledning. Dalen er ihvertfall såpass innbydende at det frister å komme tilbake når vi også har noe bedre tid. På vei oppover ryker skolissa, men lar seg "spleise" uten problemer. Ikke et bilde blir tatt på vei oppover, men teltet blir reist rett over 2000. Det er nesten så hodelykta blir montert umiddelbart, og en liten time senere er vi allerede i posen.

God morgen
Vi sløver til langt ut på ettermiddagen, men ser frem til "morgenkaffen" like forbasket. Morgenkaffen var å finne i hele sekken. Altså, kaffepulveret var å finne i hele sekken. Redde det som reddes kunne, og vips ble det et par kopper kaffe allikevel. Så var det tid for frokost. Vannet ble varmet og lynlåsposen med tørrfor fylt opp. Plastbestikket fant veien i posen og ble med på en iherdig røring. Knekk! Plastbestikket ble med et mye kortere, og større deler av frokosten enn hva som var planlagt kamuflerte hånden på vei opp av posen.

Vi blir liggende å myse i lyngen i et fantastisk høstvær. Jeg leser stille i boken, og Lopi driver med høytlesning. Han har tydligvis mest lyst til å få pikk pakket i sekken og begynne å gå.

Midt i dalen retning sørvest
 
Retning nordøst
Perler på mang en snor
Etter å ha pakket sammen tar vi samme vei tilbake. I det vi passerer Brattebø igjen er det på mange måter som å skru tiden tilbake. Det er spor av gammel seterdrift. Det må ha vært litt av en tid her inne i dalen på den tiden.
Brattebø
Noen som er savnet?
Fra Brattebø er det bare etappen ned mot Bjordal som gjenstår. En kort tur er over, men kanskje vil jeg være tilbake her en gang med litt bedre tid.
Takk for enda en tur gutt!

søndag 7. september 2014

Bokhylla #1

Helgen nærmer seg slutten, og det ble dårlig med telttur. Når sant skal sies så var det "riktig" helg å ikke ha anledning til å pakke sekken all den tid det har vært ganske så regnfullt. Ikke så galt at det ikke er godt for noe heter det, og for mitt vedkommende koser jeg meg gjerne med en bok når man må holde seg hjemme.

I det som nå har blitt døpt bokhylla vil det med ujevne mellomrom bli lagt ut ei ny bok. Bøkene vil dreie seg om natur eller friluftsliv i en eller annen form. Noen opplagte, og kanskje noen litt mindre opplagte. Jeg kommer ikke til å begi meg ut på noen form for anmeldelser så ta det for hva det er. Jeg kommer trolig bare til å gjengi teksten som står på baksiden av boka. Selv er jeg stadig på let etter nye bøker så kom gjerne med tips.

Hva som skulle være første bok ut var ikke så lett. For å gjøre det enkelt falt jeg ned på at den eldste jeg har i bokhylla skulle komme først. En riktig klassiker.


Tittel: Tre i Norge ved to av dem.
Forfatter: Walter J. Clutterbuck og James A. Lee
Beskrivelse: Da mitt eksemplar er fra 1889 og ikke har en beskrivelse på baksiden er nedenforstående tekst hentet fra Dreyers forlag. Handlingen/reisekildringen beskriver reisen og oppholdet til tre unge engelskmenn som i 1880 bedriver jakt og fiske i Jotunheimen.

Ung og smittende friluftsglede, duggfriske jakt- fiske og padleopplevelser, skarpe iakttagelser av naturen og menneskene, atmosfæren fra karjolenes og skysskarenens tid... Alt krydret med uforlignelig engelsk humor. 

Presse:

"... den mest folkekjære av fjellitterære klassikere i dette landet [...] Ingen annen skildring av den norske fjellheimen levert av utlendinger kan måle seg med denne ..."  (Svein Johs Ottesen, AFTENPOSTEN)

"... at foreliggende skildring er morsom, det kan vi underskrive. Her møter vi engelsk fortellerkunst på sitt aller beste, og vi støter titt og ofte på engelskmennenes berømmelige "understatements" [...] Dette er en bok som en humrer over, og at 1882 er utgivelsesåret, er ingen hindring for en god leseropplevelse også i dag. Spesielt jakt- og fiskeinteresserte vil med stort utbytte og stor fornøyelse følge "tre i Norge ved to av dem." (Audun Mosevoll, DAGEN)