søndag 27. juli 2014

Sirdalsheiene 25-27 juli

Siste helg før ferien starter om en uke. What to do? Fjellet! Broderen slo følge så vi var tre glade gutter (inkludert Lopi) som skulle tilbringe helga i Sirdalsheiene. Jeg møtte broderen ved Sandvigvatnet langs Suleskarvegen hvor bilene ble forlatt og den merkede DNT stien går mot Håheller turisthytte. Vi fulgte stien frem til stedet hvor den krysser med bro over sørsiden av Sandvigvatnet/Håhellervatnet. Vi fortsatte mot Busteinvatnet. Vi hadde ikke planlagt lange marsjen med andre ord.

Vi har akkurat tatt av stien og fortsetter sørover
Frodig område
Broderen og Lopi i front
Når teltet var oppe vel fremme ved Busteinvatnet var det bare å begynne å tømme sekkene på jakt etter fiskeutstyr. Tanken har slått meg at jeg får mye mindre fisk nå en tidligere år, men har funnet ut av at jeg fisker desto mindre også. Jeg har alltid med stanga, men det er jammen ikke alltid den blir så mye brukt. Jeg blir gjerne sittende å studere både insektliv og aktivitet hos fisken, men glemmer bort hele stanga. Denne gangen derimot. Nå skulle det fiskes! Vi var bevæpnet til tennene. Ikke bare fluestanga denne gangen, men også haspelstang og tilhørende spinnere, sluker og makk var med i sekken. Det skulle ihvertfall ikke stå på innsatsen. Etter at teltet var oppe ble derfor stengene montert umidellbart, og "makkeklysa" fant veien utover vannet.


Broderen sender turens første "makkeklyse" utover vannet
Med makken vel plassert på bunnen blir vi stående og iakta vannet på jakt etter overflateaktivitet. Kort oppsummert var det liten aktivitet og langt mindre en hva som var tilfellet for fjorten dager siden når jeg tilbrakte helgen bare noen få kilometer lengre øst. Etter noe tid blir vi endelig oppmerksomme på små krusninger forårsaket av fisk som bryter overflaten. Liten eller stor? Det er spørsmålet som henger i luften. Den viser seg flere ganger, eller det vil si krusningene viser seg flere ganger fordi det er såvidt den bryter vannflaten. Ettersom vi blir stående og se på mønsteret som etterhvert danner seg av det som tydligvis var matsøket til denne fisken begynner jeg å bli overbevist om at det er en fisk av en viss størrelse. Hva beiter den på mon tro? Jeg kryper langs vannkanten for å se om jeg kan få se noen av fisken i tillegg til insekter den eventuelt beiter på.

Undertegnede prøver å tyde både størrelse på fisk og hva som er av insekter 
 Ganske snart ser jeg at det er fisk av fin størrelse. Enkelte ganger bryter den overflaten med ryggfinnen, og jeg kan konstantere at det er fin fisk. Hva pokker tar den mon tro? Jeg er litt i villrede, men bestemmer meg slutt for å angripe den med en myggklekker. Jeg har knapt sagt myggklekker til broderen før haspelstanga er i bevegelse. En eller annen kar langs bunnen har forsynt seg av makken. Broderen tar haspelstanga og geleider den fint til land hvor han lander den. En ørret på omtrent 600 gram vil jeg tippe.

Snart på land
Samtidig med at ørreten kom trygt på land vaker den andre fremdeles i samme området, men nå har den fått besøk av en til som er mindre. De vaker begge to på samme plass. I det jeg flytter litt på en i overkant ivrig Lopi viser fisken jeg allerede har slått fast var av fin størrelse mer av seg, og broderen forteller at den er større en den som nå var på land. Myggklekkeren suser i lufta og lander der den var tiltenkt. Bare ikke den minste fisken tar den. Så plasker det i vannflata og myggklekkeren har satt seg i munnen på.....ikke den vi håpet på nei, men den mindre...Man skal være glad for det man får, men det kjentes allikevel ganske så surt. Den vi hadde håpet skulle ta klekkeren viste seg ikke igjen etter dette.
Nesten fraværende vakaktivitet gjorde at fluestanga ble liggende etter dette. I løpet av kvelden ble det landet er par ørreter til på omkring 200 gram.

Det var denne ganske så beskjedne bekkerøya som tok myggklekkeren
Neste morgen våkner jeg til at Lopi som vanlig ønsker god morgen. Vi åpner øynene og ønsker en ny dag velkommen like før frøken ur viser 0700. Jeg og Lopi mekker morgenkaffe og nyter varmen fra solen, og ulldottene breker i fjellsidene. "Ungdommen" snorker frem til klokken er i ferd med å slå 1100. Heller ikke i løpet av morgenen og formiddagen er det noe overflateaktivitet å skrive hjem om. Det skal sies at vannet var varmt, men også insektlivet er beskjedent. En fin stund var det allikevel, og da syvsoveren fikk stablet seg på bena ble det lunsj av fiskefangsten kvelden i forveien.

God morgen 0650
Tøffen tygger strå
Lunsjen er straks klar
Utpå dagen kom tordenværet med tilhørende regnvær og beordret oss sporenstreks inn i teltet. Der ble vi liggende med haspelstanga i teltåpningen og makken i vannet. I løpet av dagen hadde bare en ørret latt seg lure av makken. Heller ikke denne på mer en omkring 200 gram. Utpå ettermiddagen klarnet det opp og vi benyttet anledningen til å ta oss en gåtur i området. Vi gikk opp på en av toppene og kikket videre sørover nedover elven Rågeloni hvor du finner ei stor strand midt i fjellheimen. Vi kunne se det var folk som hadde etablert camp også der nede. Etter en utsøkt ørretlunsj og med multer til dessert var det tydelig at noe ikke var som det skulle være. Vi begynte å snakke om både det som kaltes #fjellfie og annet poppers folk drev med nå om dagen. Gjerne med et og annet krumspring eller akrobatikk av noe slag. Verken broderen eller jeg er vel kjent for å ha drevet akrobatikk av noe slag, men plutselig sto vi på henda og så verden opp ned vi også. Tror neppe det kommer til å bli noen form for vane eller signatur, men en god latter fikk oss om ikke annet!

Regn sa du?
Broderen sløver i teltet med både Lopi og stanga på utsiden
Rågleoni bukter seg bak gutta krutt. På baksiden av "armen" som strekker seg ut i elva er sandstranden. 
Dessert
En usedvanlig kontrollert "opp ned spagat"
"spikeren med svai"
Etter dessert og akrobatikk fant vi veien tilbake til heimen. Der ble vi ønsket velkommen av fire pøbler av noen ulldotter som hadde knekt både teltstang og revet opp teltplugger. I tillegg hadde de vært i makkboksen, og kjelen og stekepanna var begge å finne i vannet. Kom dere hjem var beskjeden de fikk. Fire par dumme øyne fortalte at beskjeden ikke nådde frem, men da trådde Lopi til, og han kunne tydligvis språket for borte ble de.

Om du finner teltet ser du også de hvite ubudne gjestene
Siste kvelden rett før leggetid
Kvelden forløp i stillhet. Det var ikke vak å se. Nå ville ikke fisken ha makk heller. Det ble med sladder og gode historier.

4 kommentarer:

  1. Det må jeg si var en fin teltplass! Selv om dere fikk ubudne gjester, men utrolig morro å lese om hvordan dere gikk frem for å få fisk! Tror jeg snappet om et par nye triks!

    :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada det var en fin plass og tilbringe et par netter. Jeg vet ikke hvor mye tips det var i forbindelse med fiske, men fint om det var noe allikevel:) Dette bunnmeite er jo en lat form for fiske, men kan være ganske effektivt.

      Slett
  2. Koselig lesing :-D Kjenner at eg savner teltet no, blitt for masse "familieferie" på meg. Ser den praktiske teltplassen deres ved vatnet, og kjenner eg drømmer meg vekk. Den hunden din får seg en mange turer i sitt liv, og den ser virkelig ut til å trivest på tur også ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe jeg skjønner godt at du savner turer og telt. Familieferie er nok trivelig, men du må ikke glemme å komme deg på teltturer også! Og at rakkaren trives på tur? ja det har du helt rett i!:)

      Slett