tirsdag 8. juli 2014

En ny kveld med fluestanga

Dagen i går startet med regnvær og varte en stund utover formiddagen. Ettersom tiden gikk blinket det mer og mer opp, og jeg ble mer og mer opptatt av hva som skjedde på utsiden av kontorvinduet. Jeg hadde i løpet av kort tid konstruert en teori om at det i kveld måtte være ypperlige forhold for fluefiske. Som sagt så gjort. Utpå kveldingen var jeg på plass. Også Høgjæren denne gang, men vannet var Storamoset. Ikke den store villmarksfølelsen på den utvalgte plassen akkurat, men lett tilgjengelig i tillegg til at du kan være heldig å få fin fisk der.

Trygt plassert på stolsekken kikket jeg etter vakaktivitet og insektliv. Lite vak. Endel forskjellige vårfluer som svermet, et par døgnfluer og knott. Det var resepten innledningsvis. Etter ganske kort tid ble det også sporadiske vak å se. Ettersom vakingen tok seg opp mente jeg på at det var vårfluer som på menyen, selv om det var lite eller ingen "ploging" å se på vannet. Tanken var da å prøve med en stilleflytende vårflue til å begynne med. I boksen fant jeg lite som kunne imitere de største vårfluene så valget falt på Rakelhanen. Det var det som var nærmest de minste og mørkeste vårfluene jeg hadde observert. Fasiten ble at Rakelhanen fikk være i fred. Ingen antydning til interesse. Ny runde på stolsekken. Etter en ny titt i boksen var jeg egentlig litt rådvill. Valget ble en av de gamle slagerne. En godt brukt, men akk så velfungerende Black Gnat. Resultat? Ny runde på stolsekken.....

Ettersom jeg satt der å klødde meg på haka så satt jeg plutselig midt inne i en sverm av døgnfluer. Caenis Horaria som jeg har sett her de siste gangene jeg har vært her var tilbake. Denne gangen mer tallrik en de foregående.

På capsen sees den siste nymfehuden fra døgnfluene
I see you
Denne døgnfluen er noe annerledes (blant annet noe gulfarget) enn feks Leptophlebia Marginata og Leptophlebia Vespertina som gjerne allerede har avlagt det meste av sin besøkelsestid. Så en standard fallskjermflue jeg bruker til å imitere disse syntes jeg ikke virket som noen god løsning.  Selv om Ephemerella Ignita er en døgnflue vi forbinder med elv hadde jeg noen slike imitasjoner med en gulfarge i seg. Dette var det jeg hadde mest tro på så det var bare å prøve igjen. Resultat? Fast fisk!

Ignita gjorde susen. Tåkete og uklart bilde siser du? Myggolje sier jeg!
En rakkar på tett oppunder 4 hg (øyemål) ble landet og deretter sluppet tilbake hvor den kom fra. Det var egenlitg ikke mer en det jeg trengte. Jeg kunne med ro i sjelen avslutte kvelden.

Flere forlot arenaen samtidig som meg
Takk for i kveld



1 kommentar: