søndag 11. mai 2014

Frafjordheiane 10-11 mai

Som tilflytter (for mitt vedkommende Rogaland) er det nok av nye steder å besøke uten at det nødvendigvis gjør beslutninger og avgjøresler om sted enklere. Denne lørdagen ble det Frafjordheiane som skulle utforskes. Skjønt utforskes er vel å ta litt i all den tid vi bare hadde fra lørdag til søndag å avse. Gjøremål  som burde vært gjort i heimen ble i hvertfall effektivt skjøvet til side og avgårde bar det. Langt lystigere til sinns enn hva jeg hadde vært bare et par timer tidligere når jeg tenkte på alt som burde vært gjort. Jeg trengte altså ikke gjøre noe med disse oppgavene som gjorde noe med humøret. Det var jo så enkelt som å dra i fra hele spetakkelet!

Jeg parkerte ved Håland og trasket i vei oppover Norddalen langs det som kalles for kjærlighetsstien. Denne går over til Espedal. Så langt skulle ikke ferden gå denne gangen. Det var lagt ut fiskekort i postkassa der hvor stien starter, og det så ut til at jeg var førstemann til å løse fiskekort der i år. Jeg hadde blitt advart om at det var en brå start og en sammenhengende bakke til de første 500 høydemeterene var forsert. Joda det er en relativt hard start, men det gikk greit. Når sant skal sies foretrekker jeg å gå opp bratte bakker kontra nedstigninger.

Utsikt til andre siden av dalen på vei oppover Norddalen
Oppover Norddalen gikk jeg blant frodige og grønne bjørketrær med tilhørende musikk i form av fuglekvitter og elvebrus. Her går du langs Norddalsåna helt til du er oppe på flata. Det var fantastisk vakkert på vei oppover. Det var nesten som å være del av et lite Norgeseventyr.

Ingen som griner på nesa vel?
Norddalsåna
Noe over halvveis oppover Norddalen dukket dette hotellet opp.
Vi kommer stadig høyere
Vi nærmer oss flata
Akkurat i det man kommer opp til flata var det nok ei bu 
Det var et vakkert skue som møtte oss også når vi kom opp til flata. Vi skulle krysse elva her og gå på vestsiden av Stølsvatnet. Jeg hadde egentlig ikke bestemt meg for hvor langt innover vi skulle gå, men elva mellom Fornastølsvatnet og Stølsvatnet ble for fristende. Vi kom altså ikke lengre innover enn dette.

Akkurat krysset elva
Tilbakeblikk langs Stølsvatnet
Fornastølsvatnet og videre innover
Siden elva ble for fristende krysset vi elva nok en gang for å finne en egnet teltplass. Teltet kom kjapt opp, og mens jeg satte opp teltet fikk jeg også se vak i elva. Man skulle kanskje tro at når teltet var oppe ble fluestanga kjapt montert og de første kastene tatt. Det ble ikke slik. Det var så fint å sitte der i lyngen at det ble kos med Lopi samtidig som jeg satt og kikket på vak. Det var i det hele tatt en rolig og god stund. Etter å ha sett tilstrekkelig mange vak ble jeg ganske sikker på at det her var småfisk det var snakk om. Jeg rigget allikevel opp stanga og tok noen kast. Fisken var bitevillig og ble med til land. Alle som en var akkurat like små som fryktet. Egentlig enda mindre. Jeg la rett og slett fra meg stanga og la meg til i lyngen å kose med Lopi igjen.

Dette ble tomta vår. Elva renner på nedsiden og i front av teltet.
Lopi gjorde beslag i en av småfiskene
Det ble mer kos enn fisking skulle det vise seg
Vi koste oss i lyngen til klokken ble omtrent 2200. Da krøp vi inn i teltet, og jeg leste litt bok mens Lopi snorket. Det tok ikke så lange tiden før også jeg var i drømmeland, og jeg mest sannsynlig stemte i  en duett sammen med Lopi. Jeg fikk med meg et lett regn på teltduken før jeg inntok drømmeland.

Søndagen sto for tur, og det ble en ren transportetappe ned til bilen igjen. Og jeg gjentar det gjerne. Jeg går heller opp enn ned en slik stigning. På vei ned møtte jeg på en kar som jeg ble stående og snakke med. Han snakket om at det skulle være bedre fiske i noen vann lengre innover. Kanskje jeg kommer tilbake en gang senere og da skal disse vannene prøves. Mulig jeg da går inn fra Espedal.

Trolldom over Frafjordhatten

3 kommentarer:

  1. Ikke mye snø, nei. Det ser ut som om det er mulig å ta turen til Frafjordhatten.

    Fisken var mindre en det jeg trodde fantes der oppe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er absolutt mulig å gå til Frafjordhatten nå johnsen. Han karen jeg snakket med på vei nedover skulle opp dit. Han hadde v¨rt på hatten hele 28 ganger i fjor.

      Slett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett