søndag 27. april 2014

Hallelujastemning på Høgjæren

Jeg er den heldige vinneren av allergi. Jeg har derfor holdt meg altfor mye innendørs i finværet som har vært den siste uken. I går fikk jeg heldigvis et velplassert stikk i den høyre skinka. Sprøyte er det eneste som fungerer viser det seg hvert eneste år.

I kveld luftet jeg derfor fluestanga igjen. Høgjæren atter en gang. Selv om det er tidlig har jeg lekt med tanken på om ikke døgnflua snart skal vise seg igjen. Den tanken hadde jeg også når jeg kom frem til vannet, og etter en liten stund blir jeg oppmerksom på noe som kommer drivende. Det må være et insekt av noe slag. Størrelsen forteller at mygg er det ikke. Døgnflue ja....Der kommer det altså seilende en sprell levende døgnflue! Vel, den sprelte vel ikke akkurat, men seilende kom den okke som. Kom til far!

Den nærmer seg land
Et deilig eksemplar til tørk
Jeg blir speidende etter flere døgnfluer, men dette er den eneste som åpenbarer seg i dag. Myggene svermer derimot som aldri før i år. Når vinden begynner å gi seg klokken åtte er det derfor en CDC mygg som er i enden av fortommen. Jeg får et lite slips av en ørret, og det er to andre som tar flua uten at jeg får kroket dem. Jeg bytter etterhvert til en Mosqito. Med denne prøver jeg meg på en større ørret som har vakt jevnt å trutt. Ørreten velger å ta Mosqitoen, men jeg får heller ikke denne til å sitte. Jeg avslutter med en Griffiths Gnatt uten kjenning. I morgen må jeg dra bort noen dager i forbindelse med jobb. Gjett om jeg kommer til å tenke på mulig døgnflueklekking som foregår uten at jeg får ta del i begivenheten...

Første døgnflue observert og årets første ørret på tørt (til tross for at den var liten), ja det kvalifiserer til overskriften halelujastemning!

En liten pinne


mandag 21. april 2014

Flått, skaubjørn, skaumann osv. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn.

Etter forrige tur gjennom Agderskogene var det en fornøyd mann som våknet "dagen derpå". Ettersom søvnen var gnidd ut av øynene og tankene begynte å streife omkring morgenkaffe ble jeg liggende og klø litt på noe som var antydning til gnagsår på korsryggen. Kroppen er ikke akkurat i rute til noen eventuell bikinisesong så fingrene gled også over sideflesket på tur bak på korsryggen. Det fingrene kjente som en liten utstikker viste seg å være et eksemplar av den berømte flåtten. Jeg fjernet selvfølgelig flåtten umiddelbart.

Rakkaren er fjernet
Flåtten har vært mer i vinden en tidligere etter at Lars Monsen ble rammet av borreliose etter nettopp et flåttbitt. Det diskuteres med stort engasjement om hvordan det Norske helsevesenet har valgt å håndtere dette. Kanskje med god god grunn....Historien til Lars kan du lese mer om på hans hjemmeside http://larsmonsen.no/.

Jeg har også tidligere måtte fjerne flått fra meg selv. Det har da gått bra noe det nesten helt sikkert gjør også denne gangen. Det er små sjanser for at akkurat den flåtten som bet meg skal bære smitte, men man vet selvsagt aldri. Det er derfor fristende å stikke innom bedriftslegen denne uken for å se om det er mulig å få utskrevet en kur selv om jeg ikke kan vise til å faktisk være smittet. Det er allikevel noe med å være føre var. Det ser ikke ut til å være enkelt å bli kvitt problemene om de først skulle få overtaket.

Jeg kom også over en blogg som i sin helhet tar for seg flått og flåttrelaterte sykdommer denne kan leses her.

Denne gangen var jeg heldig og ble klar over at jeg faktisk var bitt. Det betyr at jeg kan følge med på eventuelle symptomer i tiden som kommer.

Symptomer kan blant annet være: Utslett eller rød ring som brer seg utover, hodepine, uvelhet, lett feber, forbigående større lymfeknuter og betennelse i ledd. Dersom det ikke blir gitt behandling i en tidlig fase kan det gi sykdom i nervesystemet. Dette er bare mulige symptomer jeg har hentet fra andre steder på nettet.

Man kan selvsagt bli skremt når man leser om farene som kan være et resultat av et flåttbitt. Det er dog viktig å huske på at sjansen for at man blir smittet er liten. Såvdt jeg kan skjønne etter hva jeg nå har lest er vel sjansene omkring 2%. Med slike potensielt alvorlige komplikasjoner bør det allikevel taes alvorlig.

Men for all del, ikke slutt å tilbring tid i skogen!

torsdag 17. april 2014

Langs dyretråkk i Agderskogene 14-17 april

Så var altså påskeuken kommet. Som så mange andre hadde jeg planlagt å tilbringe tiden høyt til fjells med puddersnø, kaffe på termos og kanskje en velfortjent appelsin mens påskesola stekte både nese og kinn røde. Neida, jeg hadde ikke det, men jeg hadde fri. Problemet var bare at jeg ikke hadde klart å bestemme meg for hvordan denne uken skulle tilbringes. Først stod det mellom fjell og snø eller lavlandet på sørlandet med håp om våryr ørret som gikk amok på mine egne tørrfluer jeg hadde strevd meg gjennom vinteren med.

Da fridagene plutselig gjorde sin ankomst og kalenderen sa bruk dagene som du vil ble både fjell, snø, hjemmelagde tørrfluer og våryr ørret forkastet. Jeg hoppet rett og slett i bilen, satte kursen mot Indre Agder og visste ikke hvor jeg skulle starte ferden, men fant ut av at jeg skulle gå til Vennesla hvor nå familien bor. Det endte med at jeg parkerte øst for Sveindal og vest for Bjørndalsvatnet. Hvor lang tid det ville ta og nøyaktig rute tok jeg som det kom.

Jeg ser meg tilbake etter at jeg har begynt på første stigning
Det var allerede blitt ettermiddag når jeg satte kursen sørover gjennom skogen. Jeg tenkte derfor at første natt ville være fin å tilbringe i sørenden av Kosvatnet. På vei over heia var det strålende sol med en ganske sur vind. Det var allikevel en fantastisk flott start på turen med tidvis også flott utsikt. På vei over heia støkte vi også opp et par orrfugler.

Midt inne på heia kom vi over restene til det som må være etter en gammel løe
Snødekte fjell i nord
Veien videre over heia
Utløpet av Kosvatnet
Etter å ha unnagjort en flott start over heia kom vi ned til utløpet av Kosvatnet og fikk opp duken. Det blåste friskt fra nord så duken fungerte utmerket som skydd for vinden. Etter å ha servert Lopi middagen, fått i meg en pose med Real Turmat og falt for fristelsen av en kopp kaffe hoppet jeg ganske raskt i posen. Kvelden kunne ikke blitt finere der hvor jeg lå i posen mens fullmånen steg over trekronene.

Det er ikke alltid like lett å lese kart
God natt
Neste dag begynner like fint som gårsdagen. Strålende sol, men fremdeles noe vind som suser rundt ørene. Starten på dagen begynner i et særdeles rolig tempo med sløving og kaffe hvor fremdeles horisontalen i posen er gjeldende. Klokken er nesten elleve før sekken igjen er på skuldrene og kursen fortsetter sørover.

Utløpet av Kosvatnet krysses
Vi krysser elva og går en kilometer eller noe slikt langs grusveien forbi Abusland. På det ene jordet langs grusveien blir vi også var en rådyrbukk som beiter mens den lengter etter grønt grass.

Rådyrbukken lengter etter grønt grass
Etter å ha passert Abusland legges kursen mer eller mindre mot Hissteinen. Hissteinen er toppen som danner grensen mellom Evje og Hornes, Marnardal og Vennesla kommune. Dette er altså min treriksrøys på turen. Om jeg ikke gikk med nesa i sky gikk jeg heller ikke med den i kartet. Dette resulterte i at marsjen mot Hissteinen tok noe lengre tid enn hva den egentlig skulle gjøre, men hva gjør vel det når man storkoser  seg på dyretråkk langs furuleggene helt alene til skogs.

Etter litt roting med orienteringen måtte tørsten slukkes
Børre bever hadde satt sine spor langt til skogs
En myrdal mot Hissteinen
Etter å ha kommet frem til Hissteinen tar vi en timestid pause. Nyter stunden og ser skogkledde åser så langt øyet kan se. Jeg må vel også innrømme at mens Lopi sov sin dypeste søvn der i lyngen fant to hundre gram med ren melkesjokolade veien gjennom svelget til undertegnede uten at jeg haddde nevneverdig dårlig samvittighet av den grunn.

Hissteinen. Min treriksrøys på turen
Skog så langt øye kan se, og jeg er så heldig at jeg skal samme veien
Etter en times rast så surrer vi oss frem til Risvannet hvor duken igjen blir spent opp. Vi støkker også opp flere fugl denne dagen. Som vanlig blir det middag før posen og kartet venter. Det er lenge siden jeg har fått så mye søvn som disse dagene. Jeg både sovner og våkner til at orrfuglen spiller for oss. Vi er et takknmelig publikum der vi ligger i lyngen. Tilfeldighetene vil det denne gangen slik at jeg våkner når solen står opp. Jeg får nok en gang et fantastisk øyeblikk, foreviger dette med et par knips før jeg deretter snorker videre.

Ruten videre må spikres
Takk for i dag
Atter dag
Et par timer senere er det på tide å begynne å virke
Kaffe sørger for morgenstund med gull i munn. Vakkert ikke sant?
Når vi har stablet oss på bena legger vi i vei mot RV 9 hvor det planlegges å krysse denne mellom Kile og Hægeland. Vi krysser som planlagt og tar oss igjen opp på heia. Vi har lenge gått på stier hvor det har vært helt tydelig at skogens konge også vandrer. Det har vært mye ferske elgspor å se. Vel oppe på heia igjen skal vi også få en liten titt av denne flotte skapningen. På ca femti meter knaker det i kvist og jeg blir var elgen bak noen tre. Slik står den en stund før den med stor ro traver skrått bort fra oss. Vi ender til slutt  opp med å slå leir ved Hudetjønn.

Bakparten på elgen kan skimtes

Takk for visitten
Siste solnedgangen
I dag våknet jeg tidlig, men solen glitret i dag med sitt fravær. Når jeg åpnet øynene så jeg at noen drypp effektivt hadde blitt stoppet av duken som var spent over hodet mitt. Jeg var klar over at i dag så det ut til at meterologene var skjønt enige om at det skulle regne så jeg bestemte meg for å droppe sløvingen med kaffe fra soveposen. Pakk pikk-pakket og kom deg avgårde før regnet virkelig tar til var tanken som dominerte i dag. Som tenkt så gjort, sekken ble pakket og vi la i vei før klokken var åtte. Det hele endte med at vi gikk gjennom våt skog frem til Vennesla.

Solen var erstattet av disse dråpene
Spor etter Hakke hakkespett
Harepus har kost seg med veltede trær
Regntung skog
Det ble altså ikke påskefjellet i år. Bortsett fra i trange daler og i enkelte nordhellinger så jeg heller ikke særlig til snøen. Appelsinen ble erstattet med Real turmat. Allikevel i overkant av syv mil senere, hvorav mange av de kilometerne har gått langs dyretråkk angrer jeg ikke.Vi har hilst på mange orrfugler, røy og tiur. Vi har sett rådyrbukk og elg. Ender og gjess har besøkt oss med vannet hver kveld.

De senere årene har det blitt mer fjell en hva det var tidligere. Enkelte hevder også at skogen er kjedelig sammenlignet med store vidder og høye fjelltopper. Det var i skogen jeg lærte mitt friluftsliv og det var i skogen barndommen fant sted. Om skogen er kjedelig lever jeg godt som kjedelig. Både fjell og vidder venter også i fremtiden, men skogen vil jeg aldri gi slipp på.







fredag 11. april 2014

Kart og planlegging

Da står påsken for dør og mange har hatt sine planer spikret lenge allerede. Jeg tror jeg er i ferd med å bestemme meg for hvordan jeg skal tilbringe de fleste av dagene. Tror....

Sekken blir uansett pakket på søndag og avgårde bærer det. Spørsmålet er hvor, men jeg tror som sagt jeg har bestemt meg. Om det blir slik jeg ser for meg i skrivende stund så blir det ikke en tradisjonell tur, eller påsketur for den del.

Pakkingen har såvidt begynt

onsdag 9. april 2014

Premieutdeling for fiskekonkurransen 2013

Som jeg har skrevet om her tidligere inngikk jeg og Geir et veddemål for fiskesesongen 2013. For å gjøre det kort: Størst ørret/røye tatt på fluestang i løpet av sesongen 2013. Taperen skulle stå for en treretters middag laget fra bunnen av, og det skulle i tillegg være utdeling av diplom. Altså...jeg vant og premieutdelingen gikk av stabelen helgen som var.

Geir sin meget bra løsning ble:
Spekemat med tilbehør til forrett.
Hjort fra hjembygda med masse tilbehør til hovedrett.
Dessert? Ja, det ble ikke servert. Selv den beste kan jo feile så her klandrer jeg ikke Geir. Han gikk høyt ut og satset på en dessert fra bunnen av, men som allerede nevnt kom den ikke på bordet.

Det er vel unødvendig å si at det hele gikk av stabelen med utsøkt drikke av alskens slag.

Så kom tiden hvor diplomen skulle overrekkes. Visst var jeg fornøyd med maten, og Geir hadde allerede imponert i så måte, men så kom altså en innrammet diplom. Her fortsatte han og imponere. Etter høytidelig tale under overrekkelsen og med påfølgende takketale var jeg en imponert mann. Resten av kvelden forløp med mer i glassene og tilhørende diskusjoner.

Må være den fineste diplomen jeg noen gang har fått
Når kvelden var omme mumlet Geir noe om at han skulle ta en avgjørelse om hvorvidt han skulle be om revansje i løpet av kommende uke. Jeg venter i spenning.

Takk for en utsøkt kveld og meget god innsats Geir!

søndag 6. april 2014

Oggevassdraget 04-05 april

For noen uker siden spurte broderen om vi snart kunne ta oss en telttur igjen. Slikt kan man ikke passere så på fredag var tospannet blitt trespann. Sekken ble pakket og vi satte kursen mot Ogge og Oggevassdraget. Været var strålende på fredag, men meterologene så ut til å være enige om at det ville komme nedbør lørdags formiddag.

Denne broen har vel sett sine beste dager
Vi gikk vel ikke lengre enn i en times tid før vi var fremme på stedet vi hadde kikket oss ut. Sist jeg var "her inne" var tilbake i 2006 tror jeg, den gang med kano.

Vel fremme ble teltet satt opp og fiskestengene montert. Det ble allikevel mer kaffeslaberas enn det ble fisking Jeg hadde ingen kjenning med fluestanga på de få kastene jeg tok. Broderen kjente noe var bortpå Panther Martin spinneren han brukte, men det ble ingen fast fisk.

Broderen koser seg med kaffe og sjokolade
Når vi satt med kaffekoppen fikk vi se en fiskeørn langt borte, men avstanden var så stor at det ble ikke noe særlig bilde ut av det. Det ble en tidlig natt og broderen fikk sove til klokken åtte før jeg vekket han.

Det er på ny liv i tua
Lopi sløver i lyngen
Stille vann og gode fiskeforhold
Etter kaffe på morgenkvisten og noen få kast med stanga bar turen tilbake til bilen ved tolvtiden. Det var ferske elgspor fra natten og vi fikk også se tre hvite romper danse bort fra oss. Rådyrene var som alltid ellers like sky.
Månen lyser i skogen
Fremdeles litt snø i skyggesidene
Natteferskt elgtråkk

Det var på høy tid med en telttur igjen så takk for turen!

onsdag 2. april 2014

Lopi har bursdag

Bursdagsbarnet
I dag fyller min faste turkamerat 2 år. Feiringen begrenser seg til den daglige turen, og gaven må han vente på. Bestillingen blir sendt i kveld, og den går til Seleverkstedet. Vi snakker selvsagt om kløv. Jeg håper den svarer til forventningene.

Meget kort oppsummert er jeg strålende fornøyd med karen som nå fyller to. Jeg har noen tanker for fremtiden og vil da komme tilbake til en nærmere beskrivelse av erfaringene jeg har gjort meg med Lapsk Vallhund.

Første dag hos ny eier da bar det til skogs.
Fra første telttur.
I snøstorm første vinteren
Fra en av kano og fisketurene
Balansekunst
God morgen i teltet
Lopi nyter en av mange solnedganger
Men nå bærer det ut på tur!