tirsdag 11. mars 2014

Årets første tur med fluestanga

La meg begynne med gårsdagen. På jobb bestemte jeg meg for å ta årets første tur med fluestanga. Etter å ha kommet hjem fra jobb, og deretter skiftet i all hast var jeg nærmest på vei ut av døren. Måtte bare hente fluestanga først. Hente fluestanga ja....Fluestanga var plutselig ikke å finne. Hvor i alle dager var fluestanga!?!? Jeg finkjemmet alle rom, søkte gjennom virvarret i bagasjerommet i bilen. Ingen fluestang. Med hodet i henda plassert i sofaen jobbet de små grå. Så skjønte jeg det...fluestanga var jo på sørlandet. Den ble forlagt der i fjor høst engang siden den ikek ville bli brukt på en stund. Fluestanga som faktisk var å finne her i huset var noen klasser for stor så det var uaktuelt. Måtte pent vente til i morgen.

Så var det i morgen og i dag. Jeg kikket ut av vinduet med jevne mellomrom på jobb, og kunne konstantere at vinden virkelig så ut til å holde seg borte. Etter endt dag bar det derfor innom "butikken" og ut igjen med en ny stang. Så med ny stang under armen ble kursen satt mot Høgjæren og det som er "tidlig-vannet". Her var jeg også endel turer i fjor. Spesielt i starten av sesongen. Ikke uten grunn jeg (og flere) kaller det for "tidlig-vannet". I fjor var min første sesong på disse traktene og alt i alt må jeg si at jeg opplevde dette som et ganske vanskelig vann å lure ørreten i.

Det monteres flue for første gang i år
Jeg ble ønsket velkommen av åtte svaner som sprang bortover vannet før de tok av og satte kursen mot nord. Vannet lå stille. Kun et lite drag fra vest. Solen varmet aldri så lite i kinnene som har fått kald blåst gjennom hele vinteren, og småfuglene kvitret fornøyd. Nå var endelig tiden kommet. Ventetiden var over!

Der satt jeg altså og smilte, hørte på småfuglene kvitre, nasket frem snusboksen for å gjøre det enda bedre. Da blir det enda mer komplett. Jeg ser mygg surre over lyngen. Og mens jeg er i ekstase over myggen ser jeg jammen med et vak også. Om ikke det allerede var konstantert, ventetiden var definitivt over!

Jeg surrer rundt, og av gammel vane tidlig på året blir en hareørenymfe med gullhode montert på fortommen. I tiden som følger blir det nesten bare sporadisk kasting. Jeg blir like mye sittende og nyte en fantastisk kveld. Også en Montana nymfe og en fasanhalenymfe blir døpt i løpet av kvelden før jeg avslutningsvis tar noen kast med en liten klekker.

Pluteslig blir det helt stille
Solen er i ferd med å ta kveld
Månen har overtatt for solen
I den tiden jeg er der ser jeg overraskende mange vak, men det er ingen fisk å få. Ikke ble det fisket særlig effektivt heller. Det spiller heller liten rolle.

Når mørket har senket seg forlater jeg vannet med en god følelse. Sesongen er i gang!

2 kommentarer:

  1. Fantastisk innlegg. Blir rett og slett helt dårlig, på en god måte. Sitter på jobb for 6dag på rad og får ikke reist hjem før natt til onsdag. Men trøsta får være god lesning og friske bilder fra slike som deg. Så... TUSEN TAKK

    SvarSlett
  2. Mange takk for voldsomt hyggelige ord og tilbakemelding. Det er jo hyggelig at det av og til kan være noe som faller i smak. Jeg er rett som det er innom siden din også, men fremdeles litt uvant med ny side:)

    Får håpe det er muligheter for deg også til å få prøvd fluestanga etter brunørreten når du kommer hjem.

    Lykke til med venteiden!

    SvarSlett