mandag 31. mars 2014

Nok en nedlagt gard, denne gangen Låglia. Deretter speiding etter vak. Speiding....

Etter en kommentar fra Silje under posten min fra lørdag hvor turen gikk til garden ved Homsevatnet ble det slik at siste dag i mars gikk til den nedlagte garden Låglia. En glimrende ettermiddagstur hvor jeg også her synes at terrenget er noe annerledes enn mange andre steder på Høgjæren. Det gjør godt med litt forandring.

På vei
Veien går gjennom skaret ca midt i bildet
På rad og rekke
Opp skaret
Opp på flata
Fremme ved Låglia
En liten rast på vei tilbake
Etter at turen til Låglia var unnagjort slukte jeg en pose med kanel i svingene men jeg satt bak rattet på vei mot et av de såkalte 504 vannene. I går kveld hadde jeg en liten tur ved "tidligvannet" hvor jeg bare ble sittende og kikke. Fluestanga ble liggende i ro. I kveld var jeg da altså ved et nytt vann og atter en gang ble jeg bare sittende å speide etter vak.

Fikk besøk av et par turtelduer
Så kom tåka...
Omkring klokken åtte ga brisen seg og vannet lå stille. Det var veldig lite insektavktivitet og jeg så kun en håndfull vak. Ingen innen kastehold. Det spørs om ikke nymfa eller noe vått må finne enden til fortommen. Dette begynner å ligne galskap....







lørdag 29. mars 2014

Garden ved Homsevatnet

Lørdag og strålende vær. Turen skulle gå til den nedlagte garden ved Homsevatnet hvor jeg heller ikke tidligere har vært. Turen skulle i utgangspunktet ta omtrentlig et par timer, men vi var på loffen det dobbelte av litt ulike årsaker.

Turen startet på grusvei
Vi skulle egentlig startet fra Matningsdalen, men endte opp med å starte fra Heresvela. Jeg visste at vi skulle ta av fra veien og fortsette på sti etter et stykke, men skjønte etterhvert at jeg hadde gått forbi stedet hvor stien starter. Her var det ikke særlig godt merket (om i det hele tatt?) så om du skal ta turen kan det være kjekt å sjekke slik at man vet hvor man skal ta av.

Vi er fremdeles på grusveien
Når jeg skjønte vi hadde gått forbi avstikkeren til stien valgte jeg like godt å gå veien til ende. Været var bra og jeg hadde god tid. I enden av veien møtte jeg mor, datter og barnebarn. De hadde hytte i området og var på vei dit. Jeg benyttet anledningen til å forhøre meg litt om vannene og fisket i området så gåturen til enden av veien var langt fra fånyttes. Hyggelige damer!

Jeg kjente det rykke litt i kastearmen her
"gammel og ny"
Her har vi kommet oss på stien
Etter å ha snakket litt med damene i enden av veien gikk turen tilbake hvor jeg fant stien og la i vei mot Homsevatnet. Dette var en spasertur hvor jeg ble virkelig positivt overrasket. For de spenningssøkende ville det kanskje være kjedelig, men dette var virkelig flott og variert terreng å gå i.

På vei innover
Utsikt var det også til tider
Oppe på flata
Som vanlig var det heller ikke denne gangen noen strabasiøs tur. Dette er en tur som passer de fleste vil jeg tro. Tilrettelagt med bro var det også der hvor det var nødvendig, men det kan være kjekt å ha ok skotøy. Jeg møtte ei som hadde snudd siden hun gikk på joggesko da det var noe bløtt i bakken enkelte steder.

Etterhvert kom vi jammen med til en skogkledd dal også
En svett kar fant skygge i skogen
Homsevatnet kan skimtes
Fremme ved den nedlagte garden
Når du er fremme ved den nedlagte garden er det flott å ta en matbit og en kopp kaffe på tunet før du vender nesen hjemover igjen. Som allerede nevnt var dette en positiv overraskelse av en tur i nærområdet for undertegnede. Jeg lurer rett og slett på om jeg vil kalle dette for en liten perle... Husk at stedet hvor stien starter, og hvor du må ta av grusveien er dårlig merket. God tur!





fredag 28. mars 2014

Ulvarudlå


I går var det finvær så fjellskoene ble snørt på når jeg kom hjem fra jobb. Turen gikk også denne gangen til Høgjæren, nærmere bestemt Ulvarudlå (418 moh). Min første tur dit.

Det var en flott ettermiddagstur med god utsikt på toppen. Jeg kunne ramset opp flere ting jeg savner i forbindelse med friluftsliv her på jæren, men mange "småtopper" på Høgjæren med god utsikt ja det er det!

Sett av et par timer tur/retur om du selv vurderer å ta deg en tur.

Legger ved noen bilder fra turen.

Jeg lurer på hvor mange kilometer og mil det er med slike steingjerder i området?
Trofast turkamerat
På vei oppover
Utsikten begynner å gjøre seg gjeldende
Toppen
Bjerkreimsenderen/Urdalsnipa skimtes i bakgrunnen hvor jeg var en tur i februar.
Tospannet på toppen
Synesvarden i det fjerne
Utsikt
Så kom det noen regndrypp

Jæren med havet i horisonten
Silhuett









mandag 24. mars 2014

Fjellet og fluestanga en mandags ettermiddag

Med finværet i dag bar det til fjells etter jobb. Rakkaren, altså Lopi hadde godt av å lufte vettet litt etter å ha deltat på utstilling for første gang i helgen. Vi hadde en flott tur på Høgjæren i strålende sol.

Høgjæren i sol
Lopi trivdes også i sola
Så da turen til fjells var unnagjort ble "tidligvannet" oppsøkt med fluestanga for tredje gang i år. Og for tredje gang så jeg svermen på samme sted. For tredje gang mente jeg bestemt at dersom det skulle være håp for å få noe kjenning med ørreten på tørt var det en eller annen myggklekker som måtte være løsningen. Jeg kan vel også røpe allerede nå at jeg for tredje gang gikk tomhendt fra det jeg tror snart blir døpt om til "vanskeligvannet".

Et individ fra svermen ble fanget
Selvbundet myggklekker
Det var vak også i dag, men ikke like mange som jeg har sett der tidligere i år. Det var derimot mye fisk nesten helt inne med land så at de ikke var innenfor kastehold kan jeg ikke skylde på. Etterhvert ble jeg derimot oppmerksom på at de fleste "vakringene" kom fra fisk som aldri brøt overflaten. De jaktet altså på noe som var rett under overflaten.

Som allerede nevnt klarte jeg heller ikke denne gangen å lure noen av ørretpinnene så jeg begynner å lure på egne ferdigheter. Jeg tror kanskje jeg skal gjøre det litt enklere for meg selv og ikke sverge til tørt! Det blir vanskelig nok tenker jeg....

Solen takker for i dag
Vakringer innerst i en bukt
Uansett, det var som alltid en flott tid både i fjellet og med fluestanga, og det er tross alt det viktigste!

søndag 23. mars 2014

Kongsberg utstillingen i regi av norsk lapphundklubb

Da var vi tilbake etter en hektisk helg. Tro det eller ei, men vi har vært på hundeustilling. Utstillingen fant sted på Kongsberg i regi av Norsk Lapphundklubb. La det også være sagt, jeg er ingen utstillingsmann i utgangspunktet, men all den tid Lapsk vallhund er en såpass lite utbredt rase som den er har jeg vurdert avl. I den anledning er det fint med bedømmelse slik at vi vet hvor i landet vi ligger. I tillegg gjorde Lopi det så bra at han fortjener dette innlegget etter jobben han gjorde.


Siden jeg ikke har vært videre interessert i utstilling har jeg heller ikke særlig peiling for å si det forsiktig. Vi hadde selvfølgelig ikke trent på dette med å trave og stille i ringen etc heller....Jeg var faktisk usikker på om det var noe poeng å stille opp i det hele tatt når fredagen var kommet. Etter en telefonsamtale med ei hyggelig dame med navn Guri som er engasjert i lapphundklubben tilbød hun seg å stille han for meg. En stor takk til henne for det! Vi endte dermed i Kongsberg til slutt.

Veimerking var i orden gitt
Det som var veldig artig var å få møte andre hunder av denne rasen. I tillegg fikk jeg jo hilse på hyggelige eiere også.

Når det gjelder Lopi så gikk det veldig bra. Både i og utenfor utsillingsringen. Han endte opp med Reserve Cert for de som har peiling på slikt. Bildet i bunnen viser hva det endte opp med.

Lopi er klar til å entre ringen
Dommeren sjekker gebisset
Lopi på vei rundt i ringen
Poserte gjorde han også
Resultatet
Alt i alt en trivelig helg hvor Lopi virkelig leverte varene!

Og nok en gang en stor takk til Guri som tok på seg jobben med å stille ut rakkaren for meg.

lørdag 15. mars 2014

Skinansfjellet

I dag gikk turen til Skinansfjellet for første gang. Vi var velsignet med det meste av vær, foruten snø. Det var dog sludd til tider. En lettgått tur med lite stigning, men allikevel god utsikt når du kommer til toppen.

Når jeg passerte Hagavatnet var det mer fristende å eventuelt kaste med fiskestanga enn å ikle seg speedoen. Begge deler er imidlertid forbudt kunne skiltene fortelle. Dette vannet er oppdemmet og brukes som drikkevannkilde. Det var også et rødt kryss over teltet så det blir lite med både overnatting og fiske her i fremtiden.

Demning i nordenden av Hagavatn
Hagavatn
Tospannet legger Hagavatnet bak seg
Det var bløtt på vei oppover så jeg var glad for at jeg hadde høye fjellstøvler på bena. På tide å få seg tabletter for minsten også nå om vi skulel være uheldige å få et ublidt møte med huggormen. Det begynner å bli tiden for de rakkarne nå. Jeg snakket med en tidligere i uken som allerede hadde sett to.

Fristende å prøve stanga her, men den gang ei
Hagavatnet er passert og fjellene begynner
Nesten på toppen
Vi delte en bolle ved varden på toppen
Et glimt av sol fra toppen
Fra toppen
Kan vi snart gå videre? Ikke den mest tålmodige sjelen jeg vet om 
Det var dagens lille tur så nå venter bindestikka.