mandag 27. januar 2014

Storm på Brusaknuten

I dag ble det jammen med anledning til en litt annerledes ettermiddagstur nå vinterstid. I denne mørke tiden av året reduseres turmulighetene seg på ettermiddager og kvelder etter jobb. I dag var det et unntak. Riktignok merkes det at dagen er litt lengre, men jeg hadde også et privat ærend slik at jeg kom noe tidligere hjem fra jobb en normalt. Da var det ingen tid og miste.

Da jeg kom hjem fikk jeg som vanlig stående applaus fra minsten da jeg rundet hjørnet og hentet han i hundegården. På med skallbekledning og avgårde! Vinden har nemlig ikke gitt seg så skallbekledning er absolutt nødvendig. Jeg hadde bestemt meg for at vi skulle prøve oss på Brusaknuten. Jærens høyeste topp på 430 moh. Når jeg sier at vi skulle prøve oss så er det ikke fordi at det er en krevende tur i seg selv, men jeg hadde ikke vært der før. Jeg var usikker på føret i tillegg til sterk vind. Om vi skulle rekke turen før det ble mørkt var ikke sikkert så jeg hadde med lommelykt om det ble rusling i mørket. Turen er omtrentlig 6 km tur/retur.

På vei oppover
Stadig på vei
Stort sett var det ikke noe problem å gå oppover, men spesielt ved myrene var det enkelte steder isete. Noen plasser var det også blitt ordentlige fonner av snø slik at jeg kavet med snø oppover lårene. Det skal sies at jeg på enkelte steder ikke fulgte stien eller merkingen så det kan jo være noe av årsaken.

Det kan være noe fint med en snøfonn også
Siden det ikke akkurat var noen fare for å møte på sau eller annet fe her en forblåst mandags ettermiddag i januar fikk Lopi løpe fritt store deler av turen. Det betyr full fres og lavtflyging med unntak av noen små stans for å se hvor matfar tar veien.

Full kontroll
Her var det jakt på et eller annet. Jeg så derimot ingenting.
Det blåste friskt allerede fra starten av, men ettersom vi kom høyere opp i terrenget tiltok selvfølgelig også vindstyrken. Etter at vi hadde passert siste myra og skulle begynne på selve Brusaknuten ble det ganske voldsomt. Det ble faktisk til at jeg koblet Lopi pga vinden.

Siste myra før toppen. Toppen er utenfor bildet til høyre
I det vi krabbet oss mot toppen tok jeg en vurdering på om vi skulle snu. Rask hoderegning fortalte at vi kunne ta oss helt opp, men det var absolutt i grenseland.

Utsikt fra toppen
Fra toppen
Bjerkreimsenderen i horisonten
Om han ikke akkurat nyter utsikten så er det nå utsikt
Tja, jeg kommer ikke til å ta turen opp dit igjen i lignende vær. Utsikten var meget flott, men neste gang vil jeg kunne ta en rast og nyte den. Jeg tror også Lopi er enig i det. Han var nemlig ikke vanskelig å be når vi vendte nesa ned fra toppen igjen!

Som de siste innleggene viser er jeg i en svart/hvitt bølge igjen. Heldigvis var vi tilbake med bilen akkurat før det ble svart og mørket senket seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar