onsdag 15. januar 2014

Jakten på den forsvunne månen

Kalenderen viser at det i morgen 16 januar er fullmåne. Selv om den gjemte seg til tider fikk jeg såvidt hilse på den søndagskvelden. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg har jeg lyst til å teste kameraet under disse forholdene så jeg har kikket ganske mye opp de siste kveldene. I går kveld klarnet det noe opp rett før 2200, men da hadde allerede Agnes begynt å kalle så det ble med et langt blikk ut av vinduet. I dag morges  på vei til jobb avslørte den seg allikevel. Lavt der borte i horisonten hang den feit og nesten oransje. Jeg kikket jevnlig ut av kontorvinduet i løpet av dagen i dag, og ettersom dagen gikk ble skyene kraftigere og kraftigere i den retningen som peker hjem. Da arbeidsdagen var over ble det en kjapp pitstop på elkjøp hvor jeg forsvant gjennom kassen med en Gorillapod (fotostativ).

Deretter ble det en snartur innom heimen for å fyre i peisen, varme blåbærsaft, skifte til turklær og få med meg Lopi. Skyene hadde allerede overtatt himmelen, men vi satt da i bilen allikevel med kurs mot Høgjæren. Det kunne jo hende at det ville bli en liten åpning med klart vær i løpet av kvelden? Nei det kunne ikke det....

I ganske sterk vind fra sørøst tumlet vi rundt i landskapet nedenfor Synesvarden. Lopi så ut til å kose seg der han lå langflat i høy fart over tuene. Jeg gikk og kikket opp i intet. Slik forløp egentlig hele turen også.

Lopi fra en tidligere tur i samme området.
Slik værmeldingen ser ut nå er det ikke å forvente at det vil klarne opp de kommende dagene heller. Det vil altså si at det blir å vente til neste gang det er fullmåne 15 februar, og håpe på bedre lykke da.

I det vi parkerte i gårdsplassen rett før klokken 2100 ble jeg var et svakt skinn. Jeg kikket opp, og der så jeg nesten  fru Luna bak skyene. Nesten......





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar