mandag 27. januar 2014

Storm på Brusaknuten

I dag ble det jammen med anledning til en litt annerledes ettermiddagstur nå vinterstid. I denne mørke tiden av året reduseres turmulighetene seg på ettermiddager og kvelder etter jobb. I dag var det et unntak. Riktignok merkes det at dagen er litt lengre, men jeg hadde også et privat ærend slik at jeg kom noe tidligere hjem fra jobb en normalt. Da var det ingen tid og miste.

Da jeg kom hjem fikk jeg som vanlig stående applaus fra minsten da jeg rundet hjørnet og hentet han i hundegården. På med skallbekledning og avgårde! Vinden har nemlig ikke gitt seg så skallbekledning er absolutt nødvendig. Jeg hadde bestemt meg for at vi skulle prøve oss på Brusaknuten. Jærens høyeste topp på 430 moh. Når jeg sier at vi skulle prøve oss så er det ikke fordi at det er en krevende tur i seg selv, men jeg hadde ikke vært der før. Jeg var usikker på føret i tillegg til sterk vind. Om vi skulle rekke turen før det ble mørkt var ikke sikkert så jeg hadde med lommelykt om det ble rusling i mørket. Turen er omtrentlig 6 km tur/retur.

På vei oppover
Stadig på vei
Stort sett var det ikke noe problem å gå oppover, men spesielt ved myrene var det enkelte steder isete. Noen plasser var det også blitt ordentlige fonner av snø slik at jeg kavet med snø oppover lårene. Det skal sies at jeg på enkelte steder ikke fulgte stien eller merkingen så det kan jo være noe av årsaken.

Det kan være noe fint med en snøfonn også
Siden det ikke akkurat var noen fare for å møte på sau eller annet fe her en forblåst mandags ettermiddag i januar fikk Lopi løpe fritt store deler av turen. Det betyr full fres og lavtflyging med unntak av noen små stans for å se hvor matfar tar veien.

Full kontroll
Her var det jakt på et eller annet. Jeg så derimot ingenting.
Det blåste friskt allerede fra starten av, men ettersom vi kom høyere opp i terrenget tiltok selvfølgelig også vindstyrken. Etter at vi hadde passert siste myra og skulle begynne på selve Brusaknuten ble det ganske voldsomt. Det ble faktisk til at jeg koblet Lopi pga vinden.

Siste myra før toppen. Toppen er utenfor bildet til høyre
I det vi krabbet oss mot toppen tok jeg en vurdering på om vi skulle snu. Rask hoderegning fortalte at vi kunne ta oss helt opp, men det var absolutt i grenseland.

Utsikt fra toppen
Fra toppen
Bjerkreimsenderen i horisonten
Om han ikke akkurat nyter utsikten så er det nå utsikt
Tja, jeg kommer ikke til å ta turen opp dit igjen i lignende vær. Utsikten var meget flott, men neste gang vil jeg kunne ta en rast og nyte den. Jeg tror også Lopi er enig i det. Han var nemlig ikke vanskelig å be når vi vendte nesa ned fra toppen igjen!

Som de siste innleggene viser er jeg i en svart/hvitt bølge igjen. Heldigvis var vi tilbake med bilen akkurat før det ble svart og mørket senket seg.

lørdag 25. januar 2014

I snøstorm på Høgjæren

Det har begynt å krible nå....Jeg har lyst til å ta meg en overnattingstur igjen, nesten en måned sisden sist. En rask gjennomgang av utstyret forteller meg derimot at den får vente litt til. Ski og annet vinterutstyr står på sørlandet...

En ny jakke og bukse fant veien til garderobeskapet mitt i julen. Jeg har den siste måneden brukt disse aktivt på mine daglige turer og i helgene så jeg føler at jeg begynner å få et ganske riktig inntrykk. Allikevel, med snøstorm utenfor døren var det jo en fin anledning til å få testet de ytterligere.Derfor ble det i dag en tur på Høgjæren hvor snøstormen raste.

Fra bilvinduet på vei mot Høgjæren
Vi (ja jeg og Lopi altså) kjørte til Holmavatn og parkerte på parkeringsplassen der. Forbi et islagt Holmavatn gikk tankene tilbake til de timene som ble brukt med fluestanga her i løpet av 2013. Lite minnet om fluefisking i dag.

På vei mot Synesvarden
Vi la kursen mot Synesvarden, og man kan vel si at det var ganske vindfullt på toppen. Etter å ha vært oppom Synesvarden gikk vi mot Steinkjerringa. Når vi var ca halvveis mot Steinkjerringa gjorde vi noen avstikkere og surret rundt uten mål og mening. Lopi koste seg som alltid på tur, men når de verste vindkastene tok tak gav han meg et blikk ved et par anledninger som om han lurte på hva i pokker vi drev med her oppe i dette været.

Vinden pisker
Gutta krutt
Siden mye av vinterutstyret ligger på sørlandet hadde jeg ikke noe å dekke ansiktet med. Jeg tenkte mitt omkring akkurat det siden det var relativt kaldt og med sterk vind. Effektive minusgrader blir fort mange, og frostskader bør man være bevisst. Jeg burde derfor hatt noe å dekke bar hud i ansiktet med, men jeg var ganske påpasselig.

Det begynte å rime i barten til noen og enhver etterhvert
Snøføyke
Lopi lurer på hva pokker vi driver med
Etter noen timer begynte vi å nærme oss Holmavatn igjen. Ikke overraskende traff vi ingen andre i løpet av turen. På sommerhalvåret er det nemlig ganske så populært å følge stien til Steinkjerringa og/eller Synesvarden. Den eneste krabaten vi møtte viste seg da vi nesten var tilbake til bilen. En harefant i femtegir! Trivelig å se, men akk så lenge siden jeg har vært på harejakt da....

søndag 19. januar 2014

Søndagstur til Obrestad

I løpet av en uke har jeg som regel en tur i en eller annen form hver dag hvor både Lopi og jeg får luftet oss. Det er ikke så ofte jeg skriver noe om disse hverdagsturene, men det hender. Mulig jeg må prøve å gjøre det litt oftere siden det tross alt det er hverdagene det er flest av.

Uansett, i dag gikk turen til Obrestad. Vi gikk ikke særlig langt, men vi fikk da en time eller to under himmelen.

Obrestad fyr
 Obrestad fyr åpnet i 1873 og ble automatisert i 1991. I dag kan du finne utstillinger, og det er i tillegg muligheter for å bestille overnatting her.

Jeg hadde egentlig trodd det skulle blåse enda mer enn hva det faktisk gjorde i dag. Ikke det at var vindstille, men allikevel var det ikke så vindfullt som jeg hadde sett for meg. Jeg vil anta det henger sammen med en sørøstlig vindretning.

Vi tok også turen innom Obrestad havn hvor det ble knipset litt bilder. Havna er som fyret bygd på 1870 tallet. Her er det tydligvis ganske populært å legge turen for jeg traff på flere som var ute og luftet seg litt. Enkelte var også ivrige fotografer så det ut til. Jeg legger ved noen bilder tatt ved havna og området rundt.








lørdag 18. januar 2014

Lørdagskos ved bindestikka

Så var det helg igjen. Vinden herjer og mørket har senket seg. Høres gjerne ut som triste greier, men det trenger det slettes ikke å være. Etter å ha hatt en forblåst tur med Lopi var det ikke så verst å komme inn, fyre i ovnen og kose seg med en varm kopp kaffe. Ettersom varmen hadde bredt seg i kroppen og horisontalen var inntatt på sofaen ble jeg liggende å prøve å forstå litt mer av insekter og insektenes liv. Jeg begynte på boken Insektlære for fluefiskere skrevet av Pål Krogvold og Ketil Sand. Insetklære er definitivt en egen verden!
Lørdagens pensum
Etter å ha lest en stund begynte det å krible i både fingrer og armer. Armene skal få hvile seg et par måneder til før de skal i aksjon med fluestanga igjen, men fingrene kunne jo få trimme seg litt ved fluebindestikka om ikke annet. Nå var jeg i modus og jeg flesket til med en aldri så liten hjemmelaget dram. Det er jo lørdag tross alt! Og hva er vel bedre enn både hjemmelaget dram og hjemmelaget flue en hustrig januarkveld?

Det skal riktignok sies at fluebindingen min er mer enn rusten så det er mest for for morro. Når det er sagt så er det ikke slik at de visuelt fineste fluene for entusiaster nødvendigvis fisker bedre en noe i samme gata snekret sammen av en amatør liker jeg å tro.

Streaking Caddis
Selv om jeg hadde lest bok og virkelig tenkte å snekre i hop noe nytt og spennende ved fluebindestikka endte jeg opp med noen kjente slagere. Jeg avsluttet bindingen med en Streaking Caddis som sees på bildet, en skikkelig killer til tider.

Utsikten ved bindestikka

Bindeøkta er over, boka om insektlære venter....

onsdag 15. januar 2014

Jakten på den forsvunne månen

Kalenderen viser at det i morgen 16 januar er fullmåne. Selv om den gjemte seg til tider fikk jeg såvidt hilse på den søndagskvelden. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg har jeg lyst til å teste kameraet under disse forholdene så jeg har kikket ganske mye opp de siste kveldene. I går kveld klarnet det noe opp rett før 2200, men da hadde allerede Agnes begynt å kalle så det ble med et langt blikk ut av vinduet. I dag morges  på vei til jobb avslørte den seg allikevel. Lavt der borte i horisonten hang den feit og nesten oransje. Jeg kikket jevnlig ut av kontorvinduet i løpet av dagen i dag, og ettersom dagen gikk ble skyene kraftigere og kraftigere i den retningen som peker hjem. Da arbeidsdagen var over ble det en kjapp pitstop på elkjøp hvor jeg forsvant gjennom kassen med en Gorillapod (fotostativ).

Deretter ble det en snartur innom heimen for å fyre i peisen, varme blåbærsaft, skifte til turklær og få med meg Lopi. Skyene hadde allerede overtatt himmelen, men vi satt da i bilen allikevel med kurs mot Høgjæren. Det kunne jo hende at det ville bli en liten åpning med klart vær i løpet av kvelden? Nei det kunne ikke det....

I ganske sterk vind fra sørøst tumlet vi rundt i landskapet nedenfor Synesvarden. Lopi så ut til å kose seg der han lå langflat i høy fart over tuene. Jeg gikk og kikket opp i intet. Slik forløp egentlig hele turen også.

Lopi fra en tidligere tur i samme området.
Slik værmeldingen ser ut nå er det ikke å forvente at det vil klarne opp de kommende dagene heller. Det vil altså si at det blir å vente til neste gang det er fullmåne 15 februar, og håpe på bedre lykke da.

I det vi parkerte i gårdsplassen rett før klokken 2100 ble jeg var et svakt skinn. Jeg kikket opp, og der så jeg nesten  fru Luna bak skyene. Nesten......





mandag 13. januar 2014

Sånn går no dagan...

Så plutselig var helgen over. Når Agnes kalte søndag kveld lurte jeg fælt på hvor denne helgen hadde tatt veien...Ikke ble det telttur og ikke ble det lengre dagsturer enn et par timer. Søndagsturen var forøvrig flott med solen høyt på himmelen.

Det ble i grunnen lite av det meste når sant skal sies. Jeg hadde ikke planlagt noen helgetur denne helgen så det var ikke særlig overraskende at det uteble, men det var allikevel endel som skulle vært gjort i heimen. Ble det gjort? Nei....

Fluebinding. Her skulle det definitivt vært gjort noe.

Sekk, sovepose, telt og alskens utstyr. Trenger vel ingen nærmere beskrivelse...
Faktum er at det som kanskje var høydepunktet denne helgen var kveldsturen søndags kvelden. Da ruslet vi under en klar stjernehimmel hvor månen begynner å bli stor og fet. Jeg har ikke brukt det nye kameraet mitt noe særlig på kveld og nattestid så jeg tenke at det var en fin anledning til å få testet det litt. Jeg har jo kontroll i sysakene så jeg skulle bare inn på "roterommet" og finne gorillapoden (lite stativ). Jommen sa jeg smør, eller gorillapod for den del! Det var ikke å finne. Det var faktisk ikke å finne noe sted. Lopi stod på sitt og nektet enhver befatning med den så det ble til at vi ruslet ut uten den xs%asf%&! gorillapoden. De som har prøvd vet hvor lett det er å fotografere i mørket uten stativ....

Det ble noen knips, men jeg fikk ikke testet kameraet ordentlig. Jeg fikk allikevel troen på at det kanskje kan gi helt ok bilder med stativ og litt bedre tid. Den tiden vi var ute denen kvelden var uansett flott!

Søndagskvelden

Karlsvogna ble også tatt med hjem.
Så sånn går no dagan....

Helgen som bare forsvant......