mandag 30. desember 2013

Frikstadheia 28-30 desember

Så bar det til skogs i Guds frie natur. Ikke for å skyte røy og tiur eller en elg. Bærplukkere er det lite av for tiden så de var heller ikke i sikte. Ikke skulle vi gå langt, ikke var det topper hvor du leste høydekurver særlig mer en 500 meter. Det bar rett og slett til skogs for å tusle rundt, slappe av og fyre bål. Vi skulle til Frikstad.

Jeg og Lopi kom oss ikke avgårde før utpå ettermiddagen så det skulle spøke for å finne oss en plass for natten før mørket falt på. Fremme på Frikstad stakk jeg nesen innom Kay for en kopp kaffe og et bløtkakestykke. Kay er en tidligere lærer som jeg hadde på ungdomskolen så det blir fort mimring og gode historier. Historiene hadde faktik blitt så mange at da jeg dro fra Kay var det blitt mørkt og vel så det. Lopi og jeg tuslet derfor ikke mange hundre meterne før vi fant oss en plass for natta.

Krypinn for første natten
Siden teltet ble igjen hjemme ble jervenduken spent opp som skydd for regnet. Etter litt bålbrenning fant vi oss godt til rette og det endte med at vi gutta lå i skje mens regnet trommet på duken. Vi fant oss godt til rette og sov så lenge  at det var først når Kay kom luskende i skogen og Lopi varslet det ble liv i leiren.

Lopi lurer på om vi ikke skal legge oss snart 
Etter å ha hilst Kay velkommen pakket vi sakene og trasket vestover. Kay slo følge et stykke og vi delte en mandarin og ei lefse mens vi nøt solen i kanten av ei myr. Etter å ha forlatt Kay gikk vi oppom Haukelifjell før vi dreide nordover mot Avdagsfjellet. Her kom vi også over en merket sti. Jeg ser den nå på kartet i ettertid, men jeg var jammen ikke klar over denne stien før vi kom over den ved en tilfeldighet.

Fra haukelifjellet
Skogkledde åser sett fra Avdagsfjellet
Fra Avdagsfjellet. Snø i nordøst.

En stolt hane på toppen av Avdagsfjellet.
Etter å ha vært på toppen av Avdagsfjellet ble det til å kikke litt rundt etter en plass å slå leir for natten. Eneste kriteriet var egentlig å ha en bekk i nærheten. Det ble en skogkledd halvøy på noen myrer nede i et dalsøkk. Her ble det også raskt avslørt en sak som så ut til å ha fin bålved. Saken viste seg å ha rikelig med tøre i seg og kom godt med utover kvelden. Når veden var i boks forløp kvelden i ro og mak med soveposetørking og bålkos oss gutta mellom.

Bålet i gang

Tørking av sovepose

Tørkingen av soveposen fortsatte med bålet
Mørket senker seg tidlig på denne årstiden og timene med bålet blir fort mange. Den tiden du sitter fortapt under stjernehimmelen med blikket festet i bålet, og for mitt vedkommende kos med en pelskledd krabat i tillegg gjør godt. Utover kvelden var det nesten så jeg trodde man kunne risikere å bli klok av noen slike timer med bålet. Om man ikke blir klokere nødvendigvis tror jeg kropp og sjel har godt av slike stunder, og noe helt sikkert flere burde prøvd.

Morgenstemning
Jeg tror klokken var omkring 0600 når jeg merket litt pudder treffe ansiktet. Noen snøkorn hadde tydligvis funnet veien gjennom baret på grana og ønsket god morgen til oss to som lå på bakken ved granleggen. Vi ignorerte god morgen hilsenen og purket videre til klokken var nærmere 0900.

På vei tilbake var det en grå formiddag, og regnet tok til før vi kom til bilen.

Disig langs myra
Denne turen var på mange måter slik det startet. Om det ikke var jakt eller fiske var det ofte bare det å ut på tur som var målet. Slik er det på sett og vis enda, men ofte så er målet om storfisk eller annet fremtredende og styrende for hvor jeg legger turen. Det gjør godt med slike turer som ikke har noen mål og mening. Ikke var børsa på skulderen og ikke var fiskestanga med. Det som gjorde lykka var vel egentlig bare et skikkelig tyribål.....









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar