tirsdag 31. desember 2013

Turåret som gikk

La meg begynne året 2013 i august. Av alle tenkelige ting startet jeg denne bloggen. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg at jeg noen gang skulle begynne med noe slikt. Det var riktignok i visshet om at dette kanskje ikke var noe for meg, og jeg var klar overfor meg selv om at det var fullt mulig å bare slette hele sulamitten. Tiden vil vise, men inntil videre ser det ut til at jeg fortsetter med skriblerier her på bloggen.

En ting er i hvertfall sikkert, og det er at jeg har fått en langt bedre oversikt over turer som går av stabelen. Grunnen til at jeg innledet med august er rett og slett fordi at jeg ikke har noen god oversikt over turer som fant sted før denne bloggen ble til foruten en 5 dagers tur i mai og en 14 dagers tur i juli.

Fra turen i mai
I mai søkte jeg til Indre Agder i håp om klekkinger og strålende forhold for fluefiske. Det skulle vise seg å bli en en fiskemessig bomtur.

I juli ble det avsatt 14 dager til tur. Turen gikk tilbake til samme sted som i mai, men på sørlandet var det steikende varmt og tregt fiske. De to siste dagene ble derfor tilbrakt i nærheten av Haukeliseter uten at det ble noe voldsomt oppsving hva fisket angår.

En flott dag i området Haukeliseter

Så kom august, og jeg kan takket være bloggen ha oversikt over turene jeg har tatt. Bare i august og september hadde jeg turer til områder jeg tidligere ikke hadde besøkt eksemepelvis fjellene vest for Saudafjorden, Sirdalsheiene eller Bjerkreimsheiane. Et gjennsyn med Hardangervidda ble det også gjennom fem dager i september. Siden jeg er ny i Rogaland satser jeg på å få oppleve også andre nye steder i området i løpet av året som kommer.

Oktober stod så for tur. En liten søndagstur første helgen i måneden skulle imidlertid sette føringer og begrensninger for resten av høsten. Søndagsturen endte nemlig med brudd i hånda, og skaden legger fremdeles noen begrensninger.

Som en følge av bruddet i hånda ble resten av året særdeles amputert hva angår turliv. Det gjorde derfor godt med en skautur på Frikstadheiane et par netter nå sist i desember.

Fra turen nå sist i desember

Gjennom sesongen 2013 ble det slengt endel med fluestanga. "Regnskapet" forteller at første fluekastet ble tatt 13 april. Det ble på 53 fisketurer fisket ca 52230 effektive minutter som er 87,17 timer eller 3.63 døgn om du vil. 29 ulike fluer var å finne på fortommen før siste kastet ble tatt 12 september. Dette var tid hvor det faktisk ble bedrevet effektivt fiske. Jeg er ikke så sikker på om jeg kommer til å loggføre dette neste år.

En døgnflue ble foreviget en gang i sommer
Det er vanskelig å trekke frem noen spesielle høydepunkter i løpet av året synes jeg, men om jeg må trekke frem et så gjelder det ikke fiske, ei heller jakt. Det handler rett og slett om det jeg vil karaktisere som en annerledes og for meg ganske mektig naturopplevelse. Jeg var på en av mine turer så heldig å få oppleve nærkontakt med hubro. Hubroen kastet seg ut fra en liten fjellhylle på i underkant av 10 meters avstand. Jeg ønsker ikke å opplyse om hvor dette fant sted. Den turen er heller ikke omtalt på bloggen siden det skjedde før jeg begynte å blogge. Jeg rakk desverre heller ikke å få fanget denne med kameraet.

Fra Sirdalsheiane
Akkurat nå har jeg ingen detaljerte planer for turåret 2014. Det blir i stor grad tidsklemma som avgjør hvordan turåret etterhvert vil bli seende ut. Jeg håper allikevel på at det skal bli like mange, og helst flere turer enn hva som ble gjennomført i år.

Et riktig godt nytt turår!

Lopi og undertegnede ønsker et godt nytt turår!






mandag 30. desember 2013

Frikstadheia 28-30 desember

Så bar det til skogs i Guds frie natur. Ikke for å skyte røy og tiur eller en elg. Bærplukkere er det lite av for tiden så de var heller ikke i sikte. Ikke skulle vi gå langt, ikke var det topper hvor du leste høydekurver særlig mer en 500 meter. Det bar rett og slett til skogs for å tusle rundt, slappe av og fyre bål. Vi skulle til Frikstad.

Jeg og Lopi kom oss ikke avgårde før utpå ettermiddagen så det skulle spøke for å finne oss en plass for natten før mørket falt på. Fremme på Frikstad stakk jeg nesen innom Kay for en kopp kaffe og et bløtkakestykke. Kay er en tidligere lærer som jeg hadde på ungdomskolen så det blir fort mimring og gode historier. Historiene hadde faktik blitt så mange at da jeg dro fra Kay var det blitt mørkt og vel så det. Lopi og jeg tuslet derfor ikke mange hundre meterne før vi fant oss en plass for natta.

Krypinn for første natten
Siden teltet ble igjen hjemme ble jervenduken spent opp som skydd for regnet. Etter litt bålbrenning fant vi oss godt til rette og det endte med at vi gutta lå i skje mens regnet trommet på duken. Vi fant oss godt til rette og sov så lenge  at det var først når Kay kom luskende i skogen og Lopi varslet det ble liv i leiren.

Lopi lurer på om vi ikke skal legge oss snart 
Etter å ha hilst Kay velkommen pakket vi sakene og trasket vestover. Kay slo følge et stykke og vi delte en mandarin og ei lefse mens vi nøt solen i kanten av ei myr. Etter å ha forlatt Kay gikk vi oppom Haukelifjell før vi dreide nordover mot Avdagsfjellet. Her kom vi også over en merket sti. Jeg ser den nå på kartet i ettertid, men jeg var jammen ikke klar over denne stien før vi kom over den ved en tilfeldighet.

Fra haukelifjellet
Skogkledde åser sett fra Avdagsfjellet
Fra Avdagsfjellet. Snø i nordøst.

En stolt hane på toppen av Avdagsfjellet.
Etter å ha vært på toppen av Avdagsfjellet ble det til å kikke litt rundt etter en plass å slå leir for natten. Eneste kriteriet var egentlig å ha en bekk i nærheten. Det ble en skogkledd halvøy på noen myrer nede i et dalsøkk. Her ble det også raskt avslørt en sak som så ut til å ha fin bålved. Saken viste seg å ha rikelig med tøre i seg og kom godt med utover kvelden. Når veden var i boks forløp kvelden i ro og mak med soveposetørking og bålkos oss gutta mellom.

Bålet i gang

Tørking av sovepose

Tørkingen av soveposen fortsatte med bålet
Mørket senker seg tidlig på denne årstiden og timene med bålet blir fort mange. Den tiden du sitter fortapt under stjernehimmelen med blikket festet i bålet, og for mitt vedkommende kos med en pelskledd krabat i tillegg gjør godt. Utover kvelden var det nesten så jeg trodde man kunne risikere å bli klok av noen slike timer med bålet. Om man ikke blir klokere nødvendigvis tror jeg kropp og sjel har godt av slike stunder, og noe helt sikkert flere burde prøvd.

Morgenstemning
Jeg tror klokken var omkring 0600 når jeg merket litt pudder treffe ansiktet. Noen snøkorn hadde tydligvis funnet veien gjennom baret på grana og ønsket god morgen til oss to som lå på bakken ved granleggen. Vi ignorerte god morgen hilsenen og purket videre til klokken var nærmere 0900.

På vei tilbake var det en grå formiddag, og regnet tok til før vi kom til bilen.

Disig langs myra
Denne turen var på mange måter slik det startet. Om det ikke var jakt eller fiske var det ofte bare det å ut på tur som var målet. Slik er det på sett og vis enda, men ofte så er målet om storfisk eller annet fremtredende og styrende for hvor jeg legger turen. Det gjør godt med slike turer som ikke har noen mål og mening. Ikke var børsa på skulderen og ikke var fiskestanga med. Det som gjorde lykka var vel egentlig bare et skikkelig tyribål.....









torsdag 26. desember 2013

En snartur i skauen på Iveland

Jaggu ble det ikke en liten tur i skauen på Iveland i dag også! Her hvor minnene strømmer mens man går. Her gikk harelosen, her ble småørreten landet og her lærte man noe nytt på hver tur uten at man helt forsto det der og da.

Det var grønt og fuktig i skauen i dag. Litt is her og der, men snøen glimret med sitt fravær. Det var uansett godt å komme seg ut en liten tur og Lopi storkoste seg som vanlig når han kan løpe løs.

Det var tåkete nede i dalene, men vi skulle ikke så høyt opp i heia før du kom deg over tåka.

Et tynt islag
Tåka ligger i dalen
Lopi i siget
Mer tåke
Et siste tåkebilde




onsdag 25. desember 2013

Tilbake til gamle trakter

De første juledagene nå tilbringes med familien på sørlandet. Det blir mesket i alskens godsaker og fett i hyggelig selskap. Senere i dag ventes det også besøk hvor fråtsingen kommer til å fortsette. Heldigvis fikk jeg meg en snartur på gamle trakter sammen med Lopi og barndomskameraten min Geir.

Jeg og Lopi hev oss i bilen og kjørte til Iveland hvor det ble avlagt et lite julebesøk hos foreldrene til Geir. Det er alltid koselig å møte slike trivelige mennesker, og spesielt disse to siden jeg tilbrakte mye tid der som liten all den tid jeg og Geir hang sammen som erteris fra barndomsben av. 

Etter et par kaffekopper tok Lopi, Geir og jeg en rusletur i skogen bakom huset til foreldrene til Geir. Turen var ikke lang, men den var allikevel ganske spesiell. Sammen med Geir hadde jeg her inne min første overnatting ute i det fri som guttunge uten voksne tilstede. I det som trolig var i 1989 eller 1990 lå Geir og jeg under åpen himmel her oppe, fyrte bål og kikket ut i mørket en kveld på senhøsten. Kun avbrutt av et lite kveldsbesøk av faren til Geir hvor han forsikret seg om at alt var ok med gutteladdene var vi alene. Det var vel omtrentlig 500 meter hjem. Det er rart og tenke på at jeg på det tidspunktet ikke var mer en 10 eller 11 år. Jeg er i dag takknemlig for at vi fikk lov til dette, og i årene som fulgte ble all ledig tid brukt i skog og mark. Jakt og fiske var avbrekk fra orreleiken og lusking etter elgen. Jeg er ikke en veldig gammel kar i dag heller, men dette gir meg endel tanker om hvordan jeg hadde det da og hvordan jeg ser de fleste barn lever i dag. Jeg lar det være med det.

Her sto det en gang 3 trær (Iphone)
Da vi kom frem til kollen hvor min første utenatt fant sted var det tilgrodd i langt større grad enn hva som var tilfellet den gang. I tillegg var de tre trærne vi overnattet i saget ned. Noen meter oppe mellom disse trærne var det bygget et slags gulv med rekkverk rundt. Det var der oppe vi lå i soveposene. Det er mulig det den gang ble brukt som jakttårn.

Nordover i dalen (Iphone)
Etter å ha kikket rundt og mimret litt ruslet vi i regnet på vei tilbake. Det er mange år siden jeg var her sist, og jeg håper det ikke blir like lenge til neste gang jeg er ilbake for å hilse på gamle trakter.

mandag 23. desember 2013

Ny lue som førjulsgave fra Stormberg

I tillegg til bloggen er det litt aktivitet på både Twitter og Instagram. Før helgen annonserte Stormberg en konkurranse på Instagram hvor temaet var "hjemmelaget sport". Premien var en varm lue.

Jeg var heldig og ble trukket ut som vinner med den ikke helt nye sporten kanskje "trebæring". Det er jo slik som det er innen mange sporter: Det gjelder å være utholdende, det er tungt og det fører rask til en svett "utøver".

Nå håper jeg at det er en lue som kan brukes i skog og mark, og som holder ørene varme!

Treet som denne gangen utgjorde sporten ble til et skikkelig tyribål.

Vinnerbildet

søndag 22. desember 2013

Tradisjonen på lille julaften blir i år brutt

Det er litt vemodig, men i morgen blir det ikke den årlige turen med broderen. Vi har hatt som tradisjon å ta oss en tur på jakt denne dagen. Et hyggelig avbrekk fra stress og mas. All den tid jeg har bodd alle andre steder en "hjemme" de siste 14 årene har det blitt noe mindre tid med familie en hva jeg kunne ønske. Derfor har det vært særlig trivelig med denne årlige tradisjonen. Det har vært mest for turens skyld, men hagla har også vært med så litt jakt har det også blitt selv om bål og kaffe har vært det viktigste. I morgen blir altså denne tradisjonen brutt. Broderen har dette året vært ikledd kongens klær, og han er ikke hjemme før utpå kvelden engang. Jeg ble derfor sittende å se tilbake på turene gjennom bilder på dataen.

For et par tre år siden gikk turen til Abusdal. Det snødde tidvis noe voldsomt denne dagen, men vi trasket innpå heia uten truger eller ski.

Er det noe fugl i sikte mon tro

Innover heia støkte vi opp flere fugler, men alle var utenfor skuddhold. Det var både orrfugl og storfugl på vingene. En tere eller to som vi sier lokalt var også å se (tere er altså tiur). Etter å ha kommet godt innpå heia ble det fyring av bål med kaffe og pølser mens snøværet tiltok.

Bålet er straks i gang

Broderen tygger pølser med bålet

 Etter å ha gumlet nok pølser og drukket nok kaffe ble det til å begyne å loffe hjemover igjen. I tett snødrev og i et kronglete terreng silte svetten der det bar tilbake til bilen. Hagla var ladd, men det var ikke like mye fugl å se på tilbakeveien. Når vi var ca 150 meter fra bilen ble hagla tømt for ammunisjon. Det skulle vi ikke gjort. Etter å ha tømt hagla flakset det opp en flott røy på ca 10 meters avstand. Vi kunne ikke annet enn å kikke på hverandre, trekke litt på skuldrene og konstantere at murphy`s lov fremdeles er gjeldende.

Dårlig sikt utover dalen på vei hjem

Jeg håper tradisjonen kan bli gjennopplivet neste år!



søndag 15. desember 2013

Tilbakeblikk på en fiskemessig bomtur i indre agder 09 - 14 mai

I mai 2012 ble kanoen kastet på taket og ferden lagt til dalstrøka innafor, i dette tilfellet indre agder. Jeg hadde merkelig nok ikke vært på dette stedet tidligere til tross for at jeg er vokst opp ikke så lange steinkastet unna. På den turen feiret jeg både 17 mai, opplevde et godt fiske med fisk oppunder kiloen og klekkinger som fikk det til å både kile i magen og skjelve i armene. Planen var å gjenta suksessen i mai i år (2013).

Flagget er montert 17 mai 2012
Det var ordnet med fri fra jobb, og jeg gledet meg til å gjenta bedriften fra fjoråret, men ettersom tiden for avreise nærmet seg begynte tvilen å melde seg. Våren var sen, veldig sen..... dagene og ukene gikk fort, og snart var det bare en uke igjen. Deretter begynte jeg å telle dager. Det var ikke et alternativ å utsette eller kansellere. Fri fra jobb var spikret og kalenderen tilsa at det var disse dagene det var rom for 5 dager på tur. Når det var noen dager igjen gikk det mange telefoner til kjentfolk i området for å høre hvordan forholdene så ut til å være. Det var slik at jeg lurte på om isen i det hele tatt var gått. Til slutt ringte jeg lokalbutikken på Mykland som ligger like ved for å høre. Jeg ble fortalt at isen i det minste var gått, og det var i dette tilfellet godt nok for mitt vedkommende. Det kunne jo bli vindstille, og med ei steinflue i vannet kunne jeg jo få kjenning med fisk? Kunne jeg ikke? Enden på visa ble at jeg som året før kastet kanoen på taket og håpet på det beste.

Første kvelden
 Da vi kom frem hadde vi, ja altså jeg og Lopi, en fantastisk flott kveld. Vi nøt solnedgangen, senket skuldrene og skjenket noe godt i koppen. En glimrende start! Fiskestanga ble ikke tatt i bruk. Vi hadde god tid og det var ingen grunn til å stresse.

Dag nummer 2 starter sent. Vi ligger lenge i teltet før vi stabler oss på bena. Det er grått, vått og kaldt ute. Dette var starten på det som skulle bli tilnærmet fasiten på resten av turen hva angår været.

God morgen
Preseningen er kommet opp dag nummer 2.
Lopi på inspeksjonsrunde, men lite vak å se
Store deler av dagen forløp i teltet med bok og kos
Som dagen i forveien våkner vi også dag 3 til stusselig vær. Om ikke jeg er veldig frustrert merker jeg i hvertfall at vi må få fisket noe mer denne dagen uavhengig om været er mot oss. Det blir faktisk fisket litt uten at vi får oppleve noe kanonfiske. Vi opplever strengt tatt ikke annet enn trening med fluestanga.

Det krypes i lyngen i håp om fisk
Etterhvert får vi besøk av to canadagjess og plutselig blir vi fire
Etter besøket fra gjessene ble fiskingen til lek
Utpå dagen tar vi oss en pause og det blir mat og lek i håp om at vi skal se noe aktivitet på vannet. Aktiviteten uteblir så og si nesten totalt. Jeg mener å se noen vakringer på andre siden av annet utpå kveldingen så vi hopper i kanoen og legger i vei. Vi glir over til andre siden, men også her må vi gi tapt. Vi glir like tomhendte tilbake igjen. Jeg ville allikevel ikke vært denne turen over på andre siden av vannet foruten for halvveis over vannet tilbake til leiren vår ender det med at Lopi går hodestups i vannet. Jeg får tak i han i det jeg glir forbi han med kanoen heldigvis siden han ikke er karen som kan skilte til utpreget gode svømmeferdigheter. Da vi begge igjen sitter trygt i kanoen får jeg latterkrampe av det som ser ut til å være en druknet vanrotte, mens han ser ganske forlegen ut. Latter ruller i de dype skoger den neste halvtimen. Det er med andre ord ikke så mye som skal til.

Pause i regnværet
Vi er nesten tilbake fra andre siden av vannet. Telltet kan skimtes oppe til venstre i bildet
Dagen ender med at vi begge leser noen sider før vi "slukker" lyset også denne dagen
Dag 4 våkner vi tidligere en hva vi har gjort de to foregående dagene, men til liten nytte. For å gjøre det kort: Det blir fisket litt, vi får ingen fisk og dagen går med på lek og morro. Etter at mørket falt var det oppholdsvær og vi avsluttet dagen med varme fra bålet.

Lopi driver med balansekunst
Kvelden avsluttes med bålet
Dag 5, vi våkner, og hva er det som er tilfellet? det er antydning til gløtt mellom skylaget og solstråler som bryter gjennom! Det er virkelig ingen tid å miste så vi hopper i kanoen og setter kursen sørover de få hundremeterne til Flekevatn. Vi drar oss gjennom kanalen fra Saurdalsvatnet til Flekevatnet, Lopi havner i vannet, men denne gangen er det ikke latter som gjelder. Vi må videre nå som været er ganske bra!

Vi kommer til Flekevatn og nærmer oss plan innover vannet før vi etterhvert finner en plass som ser virkelig flott ut. Troen er virkelig tilbake i det vi legger til land på en av øyene. Jeg kaster med litt mer iver nå kjenner jeg og da jeg etter noe tid også blir var en flott ørret som er oppe i vannskorpa brer det seg et lite glis om munnen.

Vel, la meg si det slik. Dette var en flott dag, smilet ble vel halvveis værende til tross for at det heller ikke nå skulle bli noen kjenning med hverken ørret eller annet. Jeg var allikevel litt slukøret etter å ha kommet tilbake til teltet den ettermiddagen.

Lopi speider trofast etter vak
Også han begynner å bli lei av speide uten at noen ting åpenbarer seg.
Da vi våkner opp dag 6 er været tilbake til normalen. Det vil si grått, vått og kaldt. Det blir en liten time under preseningen før vi får alt i kanoen og legger i vei tilbake til bilen. Det ble en fiskemessig bomtur, ikke en flue var å se og i løpet at disse dagene så jeg ca en håndfull vak.

Fra siste timen under preseningen. Dette er egentlig ganske betegnende for turen.
Jeg vet jeg kommer tilbake til dette stedet, og trolig også neste år. 

Da er det bare å si bedre lykke neste gang!

lørdag 7. desember 2013

Lørdagstur i nysnø

Ja så var stormen passert, minusgradene kommet og med minusgradene kom også snøen. Det ble ikke overnattingstur i helgen, men mulighet for en dag ute i det hvite pudderet måtte man ta vare på. Ifølge værmeldingene skal det nemlig bli væromslag i morgen hvor det etter sigende blir både mildt og vått.  Lopi er ivrig i snøen så han var ikke vond å be når jeg fortalte at vi måtte ta vare på denne dagen.

Det er valgets kval det å bestemme seg for hvor man skal legge turen, men jeg endte faktisk opp med å ta meg en tur på høgjæren hvor jeg også var sist helg. Jeg har det siste året hatt relativt mange turer der oppe, og ganske ofte er det endel mennesker som har valgt det samme. Nå var snøen kommet, og jeg hadde mistanker om at det var langt færre der oppe nå. Det skulle vise seg å stemme.

En fin start på turen
Vi parkerte på parkeringsplassen ved Holmavatn. Her sto det en håndfull biler, men snøen fortalte at disse hadde stått en stund og at de ikke var kommet i dag. Snøen fortatelte oss også i det vi begynte å gå at her hadde det kun gått et menneske før oss. Det så ut til at vedkommende hadde hatt med seg to hunder. Sporene var gått både frem og tilbake så det var ikke folk innover nå som hadde kommet fra denne kanten.

Vi gikk mot synesvarden før vi skar av den usynlige stien. Resten av turen gikk vi rundt uten mål og mening. Lek og morro var på agendaen og han firebente storkoste seg.

En form for gjemsel
Lopi i front
I farta
Han var egentlig i farta stort sett hele tiden
Deler av høgjæren
Nå er det bare å se om vi rekker en tur i morgen også før regnet kommer...