søndag 20. oktober 2013

"Viktig lokalhistorie"

Nå om dagen opplever jeg en merkelig kombinasjon av å ha litt mer tid til overs, men allikevel mindre tid i skog og mark en hva som er normalt. Det er ganske så frustrerende. Frustrasjonen ledet meg til gamle trakter i form av hjemmesiden til kommunen jeg hadde mine barndomsår og tidlig ungdom. Verden har tydligvis gått fremover for her fantes også bygdebrevene elektronisk.

I det jeg blar nedover sidene i bygdebrevet ser jeg til min store overraskelse at undertegnede er nevnt i boksen som nevner et par saker som var omtalt i bygdebrevet for 20 år siden. Jeg hadde altså stått øverst på pallen i skjebbeklassen med ei skjebbe på hele 190 gram! Det er tatt endel skjebber som passerer 190 gram for å si det forsiktig, men at det var stor stas den gang er det nok ingen tvil om. For ordens skyld: Skjebbe er det samme som abbor.

Viktig lokalhistorie

Denne fiskekonkurransen arrangeres fremdeles og jeg deltar alltid om jeg har anledning. Det har nesten blitt en tradisjon. Det som var spesielt den gang var at det var litt større stas med skjebbeklassen enn hva det er nå. Det er også klasser for Ørret og Røye. Den gangen var det en vandrepokal i skjebbeklassen som man fikk til odel og eie om du vant klassen to ganger. Den kom hjem som odel og eie året etter tror jeg. Kremt kremt...

Kanskje dukker det opp viktig lokalhistorie også i neste års utgave av bygdebrevet?

mandag 7. oktober 2013

Søndagstur med brudd som resultat

Bilen var parkert. En tur på omtrentlig fire timer var påbegynt. Den ble aldri fire timer.

Vi hadde ruslet i ca en halvtime og jeg kan vel ikke si at det var en halvtime preget med action. Det var altså en helt normal start på en helt normal søndagstur. Etter at halvtimen var gått ble det derimot litt for mye action. I det vi skulle passere endel steiner gikk det galt. Jeg så steinene kunne være glatte og sleipe, og var vel det som kan kalles normalt forsiktig. Allikevel mister jeg fotfeste og dundrer i steinene. Venstresiden av kroppen i tillegg til venstre hånd tar i mot for mesteparten av fallet. Jeg kjenner umiddelbart at noe gikk galt med venstrehånden og ser at langefingeren står i en vinkel som skulle tilsi at klokken var nærmere kvart på enn hel. Denne faller heldigvis på plass ganske så kjapt og greit.

Det er når jeg deretter prøver å bevege fingrene jeg kjenner at noe ikke er som det skal være inne i selve hånden. Når jeg beveger ringfingeren er det "noe" som er i bevegelse inne i selve hånden. Det var ikke helt smertefritt heller kan jeg vel si.

Det var egentlig bare å skru om bryteren i topplokket og gjøre helomvending. Jobbe med hodet, en halvtime tilbake til bilen og deretter prøve å rulle hjem. Selv om svetteperlene trillet i panna kom vi oss hjem.

Litt skrubbsår

Et par fingre begynner å hovne
Etter å ha kommet i hus ble legevakten kontaktet. Det endte opp med fem timers venting. I mangel av is ble en pose brokkoli fisket frem fra fryseren og lagt på hånden. Etter legevakten gikk turen til sykehuset for røntgen før legen avslutningsvis tapet og lappet sammen litt. Dommen var brudd i hånden. Dette visste jeg jo  allerede, men var ganske happy for at det ikke var brudd i leddet/knoken på langfingeren også. Med smertestillende tabletter og sykemelding under armen var søndagsturen snart slutt.

Det har begynt å hovne opp hvor bruddet var.
Resultatet etter sykehusbesøket
Det store spørsmålet nå er når neste tur med sekk og telt er aktuelt igjen. Det tør jeg ikke ha noen formening om på nåværende tidspunkt. Første post på programmet er å tilbake på sykehuset for å sjekke status om ca 1 uke.

Jeg krysser fingrene! Ja på høyre hånd altså........

Mindre stoff til bloggen gjør seg nok også gjeldende så hvor hyppig oppdatering det blir vil tiden vise...


torsdag 3. oktober 2013

Årets veddemål er avsluttet

Som en tidligere post tar for seg ble det i år inngått et veddemål mellom meg og Geir. Veddemålet var enkelt; hvem får størst ørret tatt på fluestang før 01 oktober. Det var i tillegg noen regler som skulle følges, men jeg nevner ikke dem her da de ikke har stor betydning utover rettesnorer for oss to som inngikk veddemålet.

Jeg har aldri latt fiske, jakt eller annet omkring friluftsliv blitt gjenstand for et veddemål tidligere. Det har selvsagt vært slengt med leppa mang en gang, og et snev av konkurranse har nok sneket seg inn med jevne mellomrom, men aldri noe som har vært så definert som dette. Spørsmålet er om det kommer til å skje igjen. Det er langt fra sikkert nemlig. Det har faktisk hatt et par positive effekter, men det kan kanskje se ut som om det også har hatt noen negative. Disse overskygger kanskje de positive.

Mandagskvelden, altså siste kvelden hvor veddemålet gjaldt hadde jeg en lengre samtale med Geir. Faktum er at vi begge ble ganske så oppslukte av dette, og vi gikk vel inn i veddemålet med hud og hår. Underveis har det vært mye humor og latter, men jeg tror også det snek seg inn et form for press som ikke var helt bra. Hverken Geir eller jeg ønsker dette velkommen på en arena som skal være preget av det stikk motsatte. I løpet av telefonsamtalen mandagskvelden illustrerte Geir dette ved et par eksempler fra turene sine som i ettertid er svært så humoristiske, men som i øyeblikket var til å rive av seg håret av!

Fast fisk på første fluetur 13.april. Tatt med mobil.
For første gang har jeg gjennom sesongen ført en logg over fisketurene mine. Disse har ikke blitt "analysert" enda, men kanskje jeg kommer tilbake til dem ved en senere anledning. Uansett så har det blitt mange turer i løpet av tiden veddemålet har pågått, og jeg håper at jeg har blitt litt mer opplyst omkring fluefiske på disse turene.

En enslig døgnflue (Leptophlebia Marginata)
Antall fisketurer er jeg godt fornøyd med, antall fisk er jeg mindre fornøyd med og største fisken er jeg langt fra fornøyd med. Til tross for at målet var å vinne veddemålet ble det til at jeg totalt sett fisket med tørrflue i en stor prosentandel av tiden jeg fisket. Også flere ganger jeg burde fisket med nymfe etc.

Vi nyter en fantastisk solnedgang på en femdagerstur i Mai. mens vi speider etter vak
 Jeg hadde satt et mål om at nålen på vekta skulle passere kilosgrensen. For å stadfeste det med en gang, jeg var ikke i nærheten!

Et stykke igjen til kilosgrensen.
Jeg har fundert endel både underveis og også nå de siste dagene på hvorfor jeg ikke skulle lykkes med å få noen storørreter. Ikke det at de må over kiloen, men det var ikke engang i nærheten. Det er lett å finne unnskyldninger for slikt bare så det er sagt.

At jeg har en litt for ivrig assistent til tider kan kanskje være en av unnskyldningene?
En av de forklaringene (eller unnskyldningene om du vil) jeg har tillagt mest vekt er at jeg for det meste har fisket i vann og i områder hvor jeg aldri har vært før. Lokalkjennskapen har altså ikke vært til stede. De gangene jeg har vært på gamle trakter har forholdene vært langt fra gode. Ja ja jeg vet det er unnskyldninger, men i enkelte av tilfellene må det jo bare ha hatt noe å si!

Oppdateringer
Vel, nå driver jeg altså med unnskyldninger. Det dreier seg alså om egne forhåpninger og mål. Når det gjelder resultatet av selve veddemålet har jeg derimot ingen unnskyldninger og komme med. Det må Geir ta seg av. Undertegnede gikk nemlig av med seieren, og til det er det bare å si at: Geir om du leser dette skal du vite at jeg gleder meg umåtelig til å se deg svette over grytene ,og du skal ikke se helt bort ifra at jeg har noen betraktninger omkring årets fiskesesong jeg gjerne deler med deg!


Vi må ta oss noen pauser mellom øktene, og her ser det ut til at det ikke bare er jeg som hadde behov for det
En natt i Juli.
Tåka kommer og tar oss.
En av mange hundre fluer blir montert på fortommen.
Minstemann får rogn som belønning for å være assistent.
Det kastes.
Sommeren er forbi og jeg gleder meg allerede til slike stunder i 2014.


Geir, sa jeg at jeg gleder meg til å se deg over grytene!?!?