søndag 18. august 2013

Tolv våte timer ved Eielandsvatnet 17-18 august

Grunnet familiære selskapeligheter var jeg denne helgen på sørlandet. Til tross for selskapelighetene ble det allikevel tid til noe tid i skogen. Deler av dagtid på lørdag gikk med på å plukke blåbær " i heia på Vikeland", og rips i hagen hos mormor. Disse bærene skal fylle de gode gamle Norgesglassene ispedd litt sterkere saker. Forhåpentligvis har jeg et godt resultat om noen måneder.

Jeg har vokst opp i de indre bygder av Agder så ved 2030 tiden lørdagskvelden bestemte jeg meg for at et av vannene på gamle hjemtrakter skulle få besøk. Noen ganger er jeg glad for at både sekk og fiskestang alltid er å finne i bilen. Man vet aldri når man plutselig "får det for seg".

Etter at jeg hadde kjørt slalom gjennom alle svingene oppover fylkesvei 405 hvor bena hadde jobbet med pedalene og armen rørt iherdig i dieselen møtte jeg Eielandsvatnet slik jeg hadde forlatt det sist i 2005. Det var faktisk blitt 8 år siden jeg sist var her. Fra "gammelt" av vet jeg at det var fin fisk å få. Det tror jeg også det er nå så planen var egentlig å prøve seg på storørreten denne natten.

Fra forrige besøk i 2005

I det jeg parkerte begynte det et lett regnvær. Lett var det kanskje i ti minutter. Deretter var det ikke særlig lett lengre. Jeg lurte på når jeg sist sjekket værmeldingen i det jeg trasket gjennom skogen. Det var i hvertfall ikke denne helgen kunne jeg konstantere. På vei gjennom skogen tiltok regnet og når jeg nærmet meg enden på vannet begynte det også å mørkne. Siden det ikke var snakk om mer enn et halvt døgn på tur fant jeg ut av at jeg droppet teltet og heller improviserte med Jerven duken som allikevel var i bunnen av sekken.

"Hiet" som holdt oss relativt tørre gjennom natten

Etter å ha fått opp duken ble fluestanga montert og valg av flue ble en muddler. Etter en halvtime ved vannkanten fant "noen der oppe" ut av at magasinene var fulle og dermed skulle tømmes. Alle sluser ble tilsynelatende åpnet og blikket til Lopi sa vel egentlig det jeg også tenkte: Vi kryper under duken. Etter obligatorisk kos, og mumling om at det var som bare pokker at storørreten som skulle til pers i løpet av natten så ut til å glippe, ble vekkerklokken satt til 0500 i håp om at været da hadde lettet.

Lopi hinter om at et liv under duken er et alternativ

Da klokken ga lyd for seg 0500 presis var ikke været blitt stort bedre. Vi slumret til klokken var passert 0900, men det var ingen tegn til bedring. Det endte med at vi gjorde kort prosess. Vi pakket sammen sakene og vendte tomhendte og våte hjem igjen. Da vi var på vei tilbake kom vi i enden av en hogstflate over nattleie til en elg i gresset. Lopi snøftet og snuste som et takk for oss i det vi la Eielandsvatnet bak oss for denne gang.
God morgen

Lopi snøfter i nattleiet som et farvel


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar