mandag 26. august 2013

Området omkring Førevatn 24-25 august

Tilfeldighetene ville det slik at det også denne helgen ble en overnatting i indre agder. Lørdag gikk turen til området Førevatn. Etter å ha betalt billetten for å kjøre grusveien innover mot hyttefeltet, rullet vi videre i god tro. Dette skulle vise seg å bli en liten blemme noe jeg kommer tilbake til. Da bilen var parkert la vi i vei til et område like ved Førevatn. Jeg hadde aldri vært der før, men fluestanga var igjen med. Teltet ble reist og jeg inntok posisjon ved vannkanten for å se etter vak. Tiden varte og gikk uten at et eneste vak var å se. Dette til tross for et veldig insektliv på overfalten. Da mørket omfavnet meg hadde jeg sett tre vak. Et av dem innenfor kastehold. Jeg prøvde meg litt på det vaket, men uten hell. Etter hva jeg kunne bedømme så alle disse tre vakene lovende ut med tanke på størrelse hos fisken som var oppe.
Vakringer


Mørket senker seg
Vekkerklokka ble satt til 0530 i håp om at det skulle være mer overflateaktivitet hos ørreten. Med søvn i øynene var det bare å krabbe ut av posen. En kruttsterk morgenkaffe ble kokt opp i det solen begynte å varme østhellingene. I løpet av de neste to timene ble det bare med et vak. Det var i tillegg utenfor kastehold så morgenen passerte i kaffekoppen.

Lopi hilser god morgen
Morgensola varmer i østhellingene
Når klokken bikket 0800 ble sakene pakket sammen og termosen fylt. Når vi først var i området skulle Himmelsyna avlegges en visitt. Batteriene på kameraet tok slutt, men iphonen holdt ut litt til før også den kapitulerte. På vei mot himmelsyna fikk vi også en titt av en harlabb uten at jeg rakk å ta bilde av den. Langs veien innover hyttefeltet kommer det etterhvert et skilt på høyre side hvor det står skiltet mot Himmelsyna. Her starter en ca 4 km lang merket sti som leder til toppen. I et lett terreng følger stien åskammen nord for Skrivardalen. Jeg valgte en annen rute ned igjen som var merket blått. Denne stien er ca 4,5 km i terrenget før du kommer ned hvor veien gjennom hyttefeltet slutter.

Skrivardalen


Himmelsyna i front


Før vi kom på toppen gikk vi litt våre egne veier og måtte "klatre" opp skaret til venstre i bildet


Utsikt fra Himmelsyna


Fritt valg hvilken vei du tar

Turen til Himmelsyna var en fin og enkel tur som jeg kan se for meg passer fint som søndagstur for barnefamilier. På godværsdager ser du helt ut til kysten.

Da vi var kommet tilbake til bilen kunne jeg ikke klage over fisket da jeg i praksis ikke hadde fisket nesten noe som helst. Da jeg satt i disse tankene møtte jeg bommen. Det vil si, i det jeg rundet en sving var det en bom over veien. På vei opp hadde jeg i min iver ikke sett noe skilt som tydet på at jeg skulle møte noen låst bom på vei ned igjen. Jeg tror jammen ikke jeg så bommen engang. Uansett, bommen var stengt, og for andre som tenker å ta turen kan det nok være lurt å parkere på parkeringsplassen på utsiden av denne bommen for å unngå akkurat dette. Etter noen gloser på finsk var det bare å gjøre helomvending for å se om det var noen hytteiere som ville være snille og låse meg ut igjen. Etter at jeg hadde kjørt opp i hyttefeltet kom det en bil susende forbi som jeg hang meg på hjul etter. For å fatte meg i korthet oppsummerer jeg møtet her med å si at av enkelte blir du møtt med mer skepsis enn andre. Til tross for at jeg ikke fikk noen ny kamerat skal det sies at vedkommende faktisk åpnet bommen for meg.

Mens jeg bomset i meg fruktnøtt og sippet til siste rest av kaffen forlot vi indre agder. E-39 ventet, og kursen ble satt vestover. Jobben kaller allerede i morgen.....

1 kommentar:

  1. Veldig fin beskrivelse av turen. Gleder meg til å følge bloggen din fremover:)

    SvarSlett